«Arbeiderpartiets skolebyråd stryker i matte»

Saida Begum, Høyres skolepolitiske talsperson i bystyret. FOTO: OSLO KOMMUNE / STURLASON

DEBATT: Resultatet av hastebehandlingen kan fort bli at skoler må si opp lærer i januar for deretter å ansette dem igjen til høsten. Det gir ikke mening, skriver Saida Begum (H).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.12.2017 kl 10:44

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Høyre er bekymret for situasjonen i Osloskolen. Både for hva elevene skal sitte igjen med av faglig utbytte etter endt skolegang, og for den økonomiske situasjonen ved hver enkelt skole.

Særlig gjelder det mange av skolene som i dag kan vise til de beste resultatene samtidig som de drives mest effektivt i landet. I et leserinnlegg hevder skolebyråd Tone Tellevik Dahl at Byrådet styrker Nordre Aker-skolene. Hovedargumentet er her som i mange andre intervjuer og kronikker at alle Osloskoler har fått økt økonomisk handlingsrom fordi skolebudsjettet er økt med 1,8 milliarder kroner etter at de rødgrønne overtok makten i Oslo.

Hun hevder videre at Høyre driver en «kampanje for å feilinformere Oslos innbyggere om realiteten i byrådets forslag til skolebudsjett og ressursfordeling.» Det er feil. Høyres bekymring deles av både rektorer, driftsstyrer, FAU-medlemmer, Utdanningsforbundet og Utdanningsetaten.

Den mest alvorlige og villedende påstanden fra skolebyråden er den om at alle Osloskolene nå har mer penger å rutte med fordi skolebudsjettet har økt med 1,8 milliarder kroner under nytt styre. Det er også feil.

For 50 år siden kostet en Krone-Is 1 krone, men det betyr ikke at du i dag får to for 2 kroner. Det forstår alle, men det er nøyaktig slik skolebyråden argumenterer.

Det totale budsjettet for Oppvekst og kunnskap som ble vedtatt i desember 2014 var på om lag 11,1 milliarder kroner. Budsjettet som skal vedtas nå i desember er på nesten 12,9. Ganske riktig en differanse på 1,8 milliarder kroner som byråden hevder.

Det hun ikke nevner er for det første at tallet ikke fanger opp , den generelle lønn- og prisstigningen på 8,1 prosent. Det viser en utregning fra hennes partikollega finansbyråd Robert Steen. Det betyr at om lag 900 millioner kroner av den påståtte økningen er spist opp av lønn- og prisvekst.

For det andre nevner hun heller ikke et annet viktig poeng som finansbyråden trekker frem; «I tillegg må det nevnes at økningen i skolebudsjettet også i stor grad er resultat av elevtallsveksten de aktuelle årene.» Lønninger og priser stiger fra år til år, og flere elever krever flere lærere. Økte budsjetter betyr derfor ikke at alle skoler har mer å rutte med.

Faktum er at det rødgrønne byrådet foreslo et kutt på 49 millioner kroner i skolebudsjettet for 2017, og har foreslått ytterligere kutt på 45 millioner for neste års budsjett. De totale rammekuttene for skolesektoren er under dette byrådet på en halv milliard kroner i løpet av økonomiplanperioden på fire år. De kuttene enkeltskoler i Oslo vil oppleve om byrådet får gjennomslag for sin politikk er et resultat av redusert skolebudsjett og at byrådet foreslår kraftigere skjevfordeling av skolebudsjettet.

Eller «Robin Hood-metoden» som byråden kaller den. I stedet for å styrke grunnfinansieringen ved alle skoler for å sikre likeverdig undervisningstilbud over hele byen, velger byråden å ta midler fra skoler som allerede mottar minst ressurser pr. elev for å gi til mer ressurser til andre skoler. Et alternativ hadde vært å legge inn friske midler i skolebudsjettet til grunnfinansiering slik Høyre har gjort i sitt budsjett for å sikre tilstrekkelig grunnfinansiering ved alle skoler over hele byen.

I oktober våget ikke 22 Oslorektorer sitte stille lengre, og gjennom en felles kronikk i Aftenposten advarte de mot konsekvensene av byrådets forslag til endring av det som heter ressursfordelingsmodellen. Den avgjør hvor mye hver enkelt skole skal få betalt for å gi den enkelte elev med sine ulike utfordringer og behov den skolegangen de har krav på.

Byråden avfeier rektorenes argumenter, og sier indirekte at de ikke har satt seg inn i sine egne budsjetter. Det er riktig at tallene i en Deloitte-rapport er basert på tall fra 2015, men det vet alle byens rektorer. Derfor kontaktet avsenderne av kronikken byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap for å få oversikt over sine egne budsjetter for 2018 basert på de planlagte endringene. Det var først da de fikk svaret at de slo alarm.

Disse endringene blir nå stemt gjennom i bystyret av AP, SV, de grønne og Rødt. Det innebærer at mange skoler vil få til dels betydelige budsjettkutt med virkning fra 1. januar 2018. Trolig må mange av dem si opp lærere midt i skoleåret, eller redusere undervisningstilbudet. Dette er dobbelt beklagelig og helt uforståelig når vi vet at det fra kommende høst vil fases inn en lærernorm i Osloskolen etter budsjettforliket på Stortinget.

Resultatet av hastebehandlingen kan fort bli at skoler må si opp lærer i januar for deretter å ansette dem igjen til høsten. Det gir ikke mening. Derfor har Høyre foreslått å utsette hele saken og heller behandle ressursfordelingsmodellen når vi kjenner konsekvensene av den nye lærernormen, men det ønsker ikke de rødgrønne partiene.

Det synes vi er svært beklagelig for skolene og elevene.

Skolebyråden stryker med andre ord ikke bare i matte, men også i praktisk politikk.

Saida Begum
Høyres skolepolitiske talsperson Oslo Bystyre

LES ARBEIDERPARTIETS SVAR: Ny skolebløff fra Høyre

LES OGSÅ:

Tone Tellevik Dahl: – Byrådet styrker Nordre Aker-skolene

Nordre Aker Høyre: – Ny omfordeling av penger i Osloskolen vil svekke elevtilbudet i Nordre Aker

Så mye taper Nordre Aker-skolene på ny fordelingsmodell

Delta i debatten? Send ditt innlegg til debatt@nab.no!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse