Bekymret for barn ned i 10-12-årsalderen som tar etter de beste

Bekymret for barn ned i 10-12-årsalderen som tar etter de beste

Vegard Ulvang stiller spørsmål ved om vi skal ha én eller to teknikker i langrenn. Her brødrene Northug og Kjelsås' Eirik Brandsdal under VM i Falun. FOTO: RANDI BERDAL HAGEN/ANDERS JØRSTAD (ARKIVFOTO)

KRONIKK: Hvis utviklinga fører til en øvelse som er vanskelig å kontrollere for juks og som ikke er aktuell for en bred langrennsfamilie, så er det et godt argument for å stoppe med en gang, skriver Vegard Ulvang, leder av langrennskomiteen i FIS, om fremtiden til klassisk langrenn.

Tekst:

Publisert:

Langrennssporten er i utvikling. Lettere og stivere staver og raskere ski har i tillegg til kunstsnø og mer kompakt preparering ført til at staking uten festesmurning nå er blitt raskeste teknikk i «klassisk» langrenn. Er det en utvikling vi ønsker? Og skal vi ha en eller to teknikker i langrenn?

Det er den internasjonale langrennsfamilien som gjennom sine representanter i langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet (FIS) bestemmer hvordan konkurransene i langrenn skal være. Min rolle som leder av komiteen er å styre denne viktige debatten frem mot et vedtak som sikrer langrennssportens attraktivitet og rekruttering fremover.

Frem til 1985 var reglene for konkurranselangrenn første løper til mål ved hjelp av ski og staver. Det handlet om å bruke den best egnede teknikken etter forholdene. På første halvdel av 1980-tallet førte bredere tråkkemaskiner og lettere og raskere utstyr til utvikling av skøyteteknikken.

Først på flater, stående i sporet med en fot, deretter uten festesmurning gjennom hele løypa. Fra og med sesongen 1985/86 har konkurranselangrenn, etter et vedtak i langrennskomiteen i FIS, vært delt i to.

Friteknikk hvor alle bevgelsesmåter er tillatt, og klassisk teknikk hvor retningsendrende tak kun er tillat i deler av løypa hvor det ikke er satt spor. Utstyret ble regulert ved at skiene ikke kunne være smalere enn 40mm ved bindingen og ikke kortere enn kroppshøyden minus 10 cm. Stavene skulle ikke være lengre enn kroppshøyden eller kortere enn hoftehøyde, og de måtte være like lange.

Det viktigste argumentet for å beholde klassisk i 1985, var ønsket om at konkurranselangrenn også burde foregå i samme stilart som folk flest benyttet. Det var et omstridt vedtak. Skiskyting og kombinert valgte kun friteknikk, og testforsøk med skøytefrie soner vinteren 1985 ble den gang latterliggjort som bakstreverske forsøk på å hindre en naturlig utvikling.

I ettertid har en samlet langrennsfamilie hyllet vedtaket fra 1985. Turgåere kunne identifisere seg med eliteløperne, og de aktive fikk en mer variert og allsidig treningsform. I tillegg fikk vi konkurranseformer som sikret vår identitet og tilhørighet til historien, som skilte oss fra de andre skidisiplinene og som samtidig ikke stengte for framtidig utvikling av nye og mer effektive teknikker.

Utviklinga av klassisk teknikk har vært blant de viktigste diskusjonstemaene i langrenn de siste fem årene. Det stakes mer og mer, også i motbakker med stigning helt opp til 12–15 %.

I turrenn er det flere år siden de beste brukte festesmurning, og verdenscupen følger etter. I norgescupen for junior er det de siste to årene blitt staket på blanke ski i nesten alle klassiskløp. Det er alltid vanskelig å spå om fremtid, men det er all grunn til å tro at dette er en utvikling som vi bare har sett starten av.

Det har til nå vært et mål at alle del-teknikker (diagonal, dobbeltak og svingteknikker) skal benyttes i klassisk langrenn. Våre løypeleggere har lagt inn lengre, brattere og flere motbakker der det har vært mulig, og i verdenscupen har vi prøvd å legge klassisk langrenn til steder der man har trodd at festesmurning ville bli benyttet.

Den største utfordringen har ikke vært at løperne staker mer, men at staking uten festevoks har vist seg svært krevende å kontrollere. På fjorårets kongress vedtok vi derfor flere endringer i reglementet som skulle gjøre det lettere for våre teknisk delegerte å dømme strengere ved overtredelse av reglene for klassisk teknikk.

I forrige verdenscup sesong ble to av åtte klassiske løp vunnet uten festesmurning. Mange av utøverne og trenerne i verdenscupen mener i dag at problemstillingen lettest lar seg løse med lengre og brattere motbakker.

Etter å ha fulgt utviklingen blant de beste juniorene i Norge de siste to åra, er jeg tvilende til det. Ungdommenes prestasjoner uten festesmurning sprenger de flestes oppfatning av hva som er mulig og hva som er raskest. I tillegg gjør mange startende med ulike ferdighetsnivåer at kontroll og definisjon av riktig klassiskteknikk blir vanskelig.

På lang sikt er det også grunn til å frykte at løyper med lange og bratte bakker vil kunne begrense rekrutteringa. Konkurranseløyper bør også kunne benyttes av yngre aldersklasser. I tillegg er det en utfordring at ikke alle våre tradisjonelle skiarenaer har tilgang på kupert terreng med lange motbakker. Målet må være at langrenn skal kunne utøves av alle, i alle typer terreng.

Langrennskomiteen i FIS har til nå vært samstemt i at langrenn også i fremtida bør bestå av to stilarter. Flere sentrale nasjoner ser på klassisk langrenn som en forutsetning for fortsatt rekruttering til sporten. Det er faktisk mitt inntrykk at klassisk langrenn i øyeblikket har en sterkere posisjon i utlandet enn her hjemme.

Dette er interessant med tanke på at vedtaket som sikret fremtida for klassisk langrenn i 1985 ble gjort med knappest mulig flertall, og at det den gang var Skandinavia som stod i bresjen for den tradisjonelle stilarten - mot Mellom-Europa. Det gamle DDR svarte da med å boikotte alle klassiske renn de neste to sesongene.

Under FIS-møtene i Zurich i slutten av september i år var det Tyskland som tok initiativet og fremmet forslag om regulering av stavlengden i forhold til kroppshøyde, som et av flere tiltak for å prøve og berge klassisk konkurranselangrenn.

I Zurich var det også bred enighet om at dersom utviklinga fører til at klassisk stort sett blir gått uten festesmurning, vil ikke stilarten være egnet som en fremtidig langrennsgren. Da vil argumentet fra 1985 om at det er viktig å konkurrere i en teknikk folk flest har et forhold til, ikke lenger være relevant.

Staking i bratte motbakker – i alle fall til nå – er en øvelse for utvokste veltrente gutter. Det var mange som mente at skøyteteknikken ville føre til utvikling av uheldige belastningsskader i 1985. I dag ler vi av dette, men denne gangen er det kanskje større grunn til å være engstelig for ryggen til barn ned i 10-12-årsalder som tar etter de beste.

Jeg tror det kan være mulig å berge klassisk langrenn, men da må vi være villig til å godta reguleringer. De færreste liker det i dag. Det bryter med prinsippet om første mann til mål, utvikling og kreativitet. Vi er ikke vant til det og det vil kreve et større kontrollapparat.

To mulige forslag har vært diskutert i flere år: soner med forbud mot staking og maksimal tillatt lengde på stavene i forhold til kroppshøyde. Under FIS-kongressen i juni vedtok langrennskomiteen en regelendring som åpner for testing av såkalte teknikk-forbudssoner.

Mange har gjort narr av soneforslaget og sammenlignet det med lignende tiltak på 1980-tallet. Kommentarene har gått på at det er galt å stoppe utviklingen og at dette er å skru tiden tilbake. Ja, det stemmer, men det gjøres for å stoppe en utvikling som flertallet i dag mener ikke har en fremtid.

Dessuten er det viktig å ikke glemme at klassisk langrenn allerede er en regulert øvelse; friteknikk heter vår andre gren. Svømming er det beste eksemplet på en idrett som konkurrerer i ulike øvelser med ulike hastigheter. Forutsetningen er at de ulike teknikkene er kontrollerbare.

På høstmøtet i Zurich ble maksimal stavlengde vedtatt senket fra 100 % til 83 % av kroppshøyden. Forskning og tidsstudier har vist at det lønner seg med betydelig lengre staver ved staking i bratte motbakker. Trenere fra flere nasjoner fortalte at mange løpere gjennom sommeren har trent klassisk med skøytestaver og lengre (+10cm).

Det er grunn til å anta at en betydelig økning av stavlengden ville ha ført til enda mer staking og flere løp uten festesmurning. Selv om 83 % av kroppshøyden er på nivå med eller høyere enn stavlengdene de fleste til nå har valgt, så har vedtaket skapte mange og sterke reaksjoner.

Ingen tror at den vedtatte grensen alene vil hindre de beste fra å stake gjennom hele løpet. Det viktigste med vedtaket var derfor å stoppe en utvikling man ikke ønsker, samt å prøve ut om prinsippet om maksimal stavlengde kan være et egnet og kontrollerbart verktøy.

Det blir ikke mindre staking de neste vintrene, og jeg er særlig bekymret for situasjonen blant juniorene i Norge. Ikke for at de staker, men fordi erfaringene så langt viser at vi ikke klarer å håndheve reglementet. Jeg håper derfor at høstmøtet til Norges Skiforbund blir enige om å teste forslaget om soner, i hvert fall på juniornivå til vinteren. Fjorårssesongen viste at problemet er akutt, med mange som skøytet ulovlig – og slapp unna med det.

Blant langløperne er utfordringene enda større. Arrangøren vil ha klassisk teknikk fordi det gir flest deltagere. I flere sesonger har vi sett videoer av skøyting i avgjørende deler av løpet som juryen ikke har klart å dømme fordi de ikke har sett tilfellet før etter protestfristen.

I lange løyper med start og mål på forskjellig sted og tusener av deltagere vil håndheving av reglene for klassisk teknikk være enda vanskeligere. I sommer vedtok langrennskomiteen å utvide protestfristen til 48 timer. Blant de beste virker det som det er aksept for en god del smugskøyting, men problemene vil virkelig akselerere når også de nest beste begynner å starte uten festesmurning.

Ledere som så Birkebeinerrennet ved Midtfjellet i år mener at så mange som 200 burde vært diskvalifisert for skøyting. Langløpenes styrke ligger i at tusener står på samme startstrek. Denne styrken vil svekkes når løperne ikke lenger konkurrerer under samme vilkår. Noen med smurning og noen uten med innlagte skøytetak.

Dersom man er enig om målet, å beholde klassisk langrenn som egen øvelse, så tror jeg begge forslagene er verdt å prøve. En kort sone mot slutten av løpet i slak motbakke vil være mulig å kontrollere, og den må være så lang at de aktive velger å smøre skia.

Vi har 30 års erfaring for at klassisk teknikk med festesmurning er mulig å kontrollere. Uten smurning er det nærmest umulig å håndheve reglementet rettferdig. Kritikerne av forslaget hevder at de aktive vil finne nye bevegelsesformer eller smøre skiene på innsiden for å kunne ta seg gjennom sonene med diagonale bevegelser.

Klassisk langrenn med diagonalgang og festesmurning er en del av vår identitet og historie, og mange viser sterke følelser når man diskuterer om den kanskje vil forsvinne. Likevel må vi være åpne for at fordelene med kun en teknikk er mange: halv pris på utsyr, betydelig enklere med smurning og skivalg, og nesten ikke behov for kontrollapparat. Kanskje vil det til og med øke rekrutteringa.

OL-programmet i Pyong Chang er allerede fastlagt, så det vil uansett bli to stilarter i internasjonalt langrenn de neste to sesongene. Blir det kun staking i Korea vil et valg kunne presse seg fram. Jeg tror det er mulig å fortsette og konkurrere i to teknikker – hvis vi vil.

Men det vil forutsette at vi er villige til å ta i bruk reguleringstiltak og det vil kreve et større kontrollapparat. Utvikling er spennende, men hvis utviklinga fører til en øvelse som er vanskelig å kontrollere for juks og en øvelse vi ikke tror vil være aktuell for en bred langrennsfamilie, så er det et godt argument for å stoppe med en gang.

Regulering av stavhøyde og testing av soner med stakeforbud er foreløpig de eneste verktøyene som har vært vurdert som realistiske. Testing vil kunne gi oss svar på om det er gjennomførbart eller ikke, og om langrennskonkurranser i fremtida skal bestå av en eller to teknikker.

Vegard Ulvang er leder i langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS). Innlegget er tidligere publisert på Norges skiforbunds nettsider.

Annonse
Se bildet større

Denne gangen er det kanskje større grunn til å være engstelig for ryggen til barn ned i 10-12-årsalder som tar etter de beste, skriver Ulvang. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP (ILLUSTRASJONSFOTO)

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!