«Det er fortsatt kamper å kjempe»

«Det er fortsatt kamper å kjempe»

Kristin Stang Meløe. FOTO: PRIVAT

– Så la oss inspirere av kvinner som med selvtillit og mot kunne fortelle en historie som forandret verden.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.03.2016 kl 11:30

Det nærmer seg påske og kristenhetens viktigste høytid. I påsken feires selve kjernen i den kristne tro: Her møter vi fortellingen om Jesu arrestasjon, domfellelse, lidelse og død – og til slutt oppstandelsen med livets seier over døden.

Uten dette, ville ikke noen av de andre kristne høytids- og festdagene eksistert: ikke jul, ikke pinse eller andre. Uten påskens evangelium om Jesu oppstandelse, ville vi ikke hatt noen kristendom i det hele tatt.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Likevel er det ikke i påsken kirkene fylles til trengsel, det skjer i jula. Og ikke noe vondt sagt om det; at kirkene er fylt til siste ståplass på julegudstjenestene, er stor stas. Fulltonende julesang under høye kirketak kan gi den mest hardbarkede klump i halsen. Mange kommer til kirke i påsken også, men da er det i hvert fall sitteplasser nok til alle.

For noen viker kirkepåske til fordel for silkeføre, appelsin og Kvikklunsj, men de fleste tilbringer faktisk påskedagene i byen. Så hvorfor ikke benytte anledningen til å komme til kirke og oppleve palmesøndagens, skjærtorsdagens, langfredagens og påskedagens særegne preg og innhold?

Disse fire dagene rommer hele spekteret av menneskelige erfaringer: intriger og feighet, politisk spill og populistisk opportunisme,

forventninger og skuffelser, kjærlighet og svik, fellesskap og ensomhet, liv og død. Dette er følelser og erfaringer alle mennesker kjenner igjen.

Derfor er påskedramaet relevant for hvert eneste menneske, troende som ikke troende, fordi det speiler menneskelivets grunnfortelling og lar oss se oss selv. Og til slutt kommer påskedagens crescendo: den uhørte og oppsiktsvekkende proklamasjonen at Jesus stod opp fra de døde.

I anledning kvinnedagen 8.mars er det kanskje på sin plass å minne om at de aller første til å fortelle at Jesus hadde stått opp fra de døde, var kvinner. Det var kvinner som fikk oppgaven med å fortelle disiplene og andre om at graven var tom og Jesus stått opp.

Så ble de da heller ikke trodd, og det hele ble først avfeid som tomt snakk. Ikke så rart, kanskje, når de hadde en så utrolig og usannsynlig historie å fortelle. Senere fikk også menn erfare at Jesus var stått opp fra de døde, og da ble hendelsen troverdig på en helt annen måte; da kunne det ikke lenger avfeies som «kvinnfolkprat», nå kunne man tro at det lå realiteter bak.

At kvinner var de første til å vitne om oppstandelsen, er på mange måter helt i tråd med hvordan Jesus forholdt seg til kvinner. Fortellingene om ham viser oss en mann som behandlet kvinner med respekt og som selvstendige, likeverdige individer.

Når han underviste, brukte han eksempler fra både menns og kvinners liv, og han førte lange samtaler med kvinner. Dette var ikke slikt man forventet av en mann i Midtøsten på den tida, og han var i så henseende ikke barn av sin tid.

I kristendommen ligger en sterk impuls til helt selvfølgelig å se på menn og kvinner som likeverdige og likestilte mennesker. At det ikke alltid har vært – eller er - slik, er vel heller uttrykk for menneskers lyst på makt og ufullkommenhet. Fremdeles trenger vi å inspireres av Jesu praksis og eksempel, slik at vi aldri slutter å arbeide for alle menneskers likeverd.

8.mars er en dag hvor vi ser at det fortsatt er kamper å kjempe for kvinners rettigheter, likestilling og likeverd; her i Norge og i verden forøvrig.

Og så kan vi i påsken komme til kirke og la oss inspirere av kvinner som med selvtillit og mot kunne fortelle en historie som forandret verden.

Kristin Stang Meløe
Sogneprest, Nordberg menighet

Hold deg oppdatert! Meld deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, her!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!