KOMMENTAR

«Det er ikke tegn til at bakmenn organiserer tiggingen»

«Det er ikke tegn til at bakmenn organiserer tiggingen»

KOMMENTAR: Prosjektleder Hilde Kirkebøen (Kjelsås) i Kirkens Bymisjon, i midten, kommenterer den ferske FAFO-rapporten. FOTO: KIRKENS BYMISJON

– Hovedfunnene i FAFO-rapporten er helt i tråd med vår erfaring i Bymisjonen, sier prosjektleder Hilde Kirkebøen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.06.2015 kl 21:40

Den ferske FAFO-rapporten (Forskningsstiftelsen FAFO) om migranter fra Romania - Fattigdommen i møte med velstanden, er presentert. Prosjektleder i Kirkens Bymisjon, Hilde Kirkebøen (Kjelsås) kommenterer rapporten.

Rapporten er unik i sitt slag ved å være den første kvantitative, komparative skandinaviske rapport på dette feltet.

Hovedfunnene i rapporten er helt i tråd med vår erfaring i Bymisjon. Prosjektet Rom for fattige tilreisende har de to siste åra hatt tiltak retta mot denne gruppa – både i oppsøkende arbeid på gata (3 timer, 2 – 3 dager i uken) der vi har møtt mange av de som tigger i bykjernen, samt ute i bydelene. I tillegg har vi møtt fattige tilreisende gjennom overnattingstilbudet, individuelt oppfølgingsarbeid, helsetilbud, kurs og mattilbud.

Rapporten er svært grundig og presenterer kompleksiteten i det media ofte forenkler til tabloidisering, dårlig dokumenterte påstander og generaliseringer.

Hovedfunnene i rapporten viser at:

  • Det først og fremst handler om fattigdom og mangel på muligheter.
  • Det er ikke tegn til at migrasjonen er organisert av bakmenn, eller at bakmenn organ-iserer/tar deler fra inntekten fra tiggingen.
  • Det er i alle hovedsak svært fattige mennesker som har reist til Norge i en minibuss, og de har lånt penger til reisen.
  • Et flertall av både rom og ikke-rom sier at de helst ville hatt arbeid.
  • Erfaringer fra København viser at tiggerforbudet og generelt hardere politimetoder ikke har stoppet tilstrømmingen. Det er mer og tyngre kriminalitet blant de tilreisende i København enn i Oslo og Stockholm.

I rapporten får personene selv uttale seg, samt at den er basert på kartlegging av situasjonen rundt, som samsvarer med det intervjuobjektene sier. Den politiske debatten er til dels basert på myter, fordommer og skråsikker synsing.

Undersøkelser med dårlig overføringsverdi blir generalisert slik at vi mister mangfoldet i de forskjellige drivkreftene bak migrasjon og tigging. Rapporten kan bidra til en politisk debatt basert på kunnskap og fakta, og på den måten legge grunnlaget for en mer konstruktiv tilnærming til utfordringer knyttet til fattige tilreisende.

Mye av det som er gjort til nå har vært preget av ad hoc løsninger. Det trengs lang-siktige strategier og en ny europeisk tilnærming til fattigdommen, både på lokalt og internasjonalt nivå.

Tiggerdebatten er ført på feil premisser der menneskehandel og kriminalitet blir lagt til grunn for tiggerforbud. Erfaringene fra København er i tråd med det de som tigger i Oslo sier – at et tiggerforbud vil føre til at vi «mister» de som tigger og får flere kriminelle. Tiggingen forsvinner /blir mer usynlig, og det er fare for at flere lar seg utnytte/involvere i svarte marked og kriminelle nettverk.

Tiggerdebatten har handlet mest om behovet for å vise politisk handlingskraft uten vilje til å ta tak i de reelle utfordringene knyttet til den frie bevegelse i EØS og finanskrisen - noe som gjør at gruppa av sårbare EU-borgere øker. De faller utenfor det sosiale velferdssystemet både i hjemlandet og her, pga mangel på tilknytning til arbeidsmarkedet.

Det bør innføres klarere regler for å ivareta alle EU-borgere og alle storbyer i Europa bør ha et minstemål av tilbud om akuttovernatting og ivaretakelseav basisbehov. Vi må få en mer effektivt offentlig arbeidsformidling.

Utsatte grupper blir ikke prioritert/tatt hensyn til: Det er lite språkstøtte, rettshjelp, informasjon om arbeidsmarkedet osv. Det er lite formidling av enklere arbeidsoppgaver som ikke krever utdanning, det blir overlatt til det illegale/svarte markedet. Kompliserte regelverk gjør det vanskelig å få tilgang og info om egne rettigheter.

Det bør innføres nasjonale strategier for informasjon/råd og veiledning til alle EU-migranter, språkkurs og rettshjelp. Obligatorisk opplæring til offentlige ansatte som jobber med EU-migranter.

Stockholm har valgt en mer human tilnærming til fattige tilreisende enn København. Oslo har en tilnærming som ligger et sted på midten. Stockholm utmerker seg ved å ha mindre kriminalitet knyttet til denne gruppen, mer åpenhet og mindre trakassering enn i København. Oslo ligger på midten, men topper statistikken på vold og trakassering mot roma (romfolk).

Her trengs det holdningsskapende arbeid i politi og vaktselskap, og politikere må ta sin del av ansvaret for en del av det harde debattklimaet som har blitt rundt tiggere.

Norge må bestemme hvilken retning vi skal gå. Det er ofte to holdninger som brytes mot hverandre: De som kommer trenger beskyttelse mot trakassering og diskriminering og må bli møtt på en del basale menneskelige behov, eller vi må legge til rette for å gjøre det så ille at de ikke ønsker å kommer tilbake.

Rapporten viser at så lenge forholdene er som de er i hjemlandet, vil folk benytte seg av retten til fri bevegelse for å skaffe penger til mat og det de trenger for å leve. Både vi som Osloborgere og de som kommer er tjent med en mer human linje.

Hilde Kirkebøen, Kirkens Bymisjon

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!