Kommentar:

«Det er sjelden jeg blir kvalm av å lese forskningsrapporter»

Det vurderes mobilmast på Disenjordet.

«Det er sjelden jeg blir kvalm av å lese forskningsrapporter»

FOTO: PRIVAT

Men de burde flere lese. For nå har jeg lest om virkninger på naturen fra mobilmaster.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.03.2015 kl 11:38

Nå har jeg lest om virkninger på naturen fra mobilmaster – siden utbygging tok av på 1990-tallet.

TIPS NORDRE AKER BUDSTIKKE!

Master når oss med langt svakere stråling enn mobiler, men de står på kontinuerlig, og vi kan ikke velge dem bort. Virkninger fra mobilmaster på mennesker er et tema for seg. Det fins en del forskning på det. Men her er det virkninger på resten av Skaperverket det gjelder. Den som ønsker detaljer vil finne mer i kildene, som er langt rikere enn det er plass til å sammenfatte her:

Fugler rammes: Undersøkelser fra flere europeiske land viser at spurvebestanden gikk sterkt tilbake mens GSM ble bygd ut. Hannspurv holder seg borte der strålingen fra mobilantennene er sterkest. I Valladolid, Spania, kjent for storker, fant man halvert fruktbarhet i reder nærmere enn 200 meter fra mastene, og 13 ganger fler reir helt uten avkom.

LES OGSÅ: Solveig frykter stråling fra mobilmasten på Disenjordet

Nærmest mastene fant man apatiske stork som ikke klarte reirbyggingen. I den store byparken ble fugleartene halvert fra 14 til 7 fra 1997 til 2007, mens strålingsbelastede deler av parken viste unormal mengde misdannelser og lidelser – uten andre forklaringer.

Tamdyr nær basestasjoner er studert. Diverse smågnagere har vist høyere dødsrater og skadetall, vekttap og fødselsnedgang. Hos sveitsiske kalver av kyr som gresser nær mobilmaster, er det funnet overhyppighet av grå stær. Grisebønder i Casavieja (Spania) opplevde kraftig vekst i dødfødsler etter en mobilmast kom, fikk den fjernet, og dødfødslene gikk tilbake.

Amfibier (firfisler, frosker, slanger, m.m.) er i tilbakegang, mens andel med misdannelser er økt sterkt. Forsøk med ulike mobiltelefoni-systemer, bl.a. på rumpetroll, provoserer fram dårlig koordineringsevne, ujevn vekst, høy dødelighet og allergier.

For insekter gjelder samme leksa: I Sørafrika har man funnet nedgang i varianter av maur og biller nær sterke elektromagnetiske felt, og unormalt få insekter og edderkopper nær basestasjoner. At bier kan flykte fra mikrobølger er vist i flere studier, i bl.a. Sveits, Tyskland og India. Det fins indikasjoner på at den globale biedøden (Colony Collapse Disorder) kan knyttes til mobilmaster som én av flere årsaker.

Også planter reagerer: Både i Spania, Latvia og andre land finner man at skog nær mobilmaster og radarer mistrivs – med tørre topper, svake greiner, dårlig motstandskraft mot sykdommer, biologiske endringer i barnålene, tidlig elding og dårlig spireevne.

På vannplanter fant man kortere levetid, dårligere forplantning, deformasjoner og feilutvikling, svekket klorofyll, og tegn på at cellene skades. I Nederland er omfattende skader kartlagt i store forskningsprogram.

En gjenganger er at der forskerne undersøker, finner de oksidativt stress, et slags akuttforsvar på cellenivå hos alt celle-basert liv. Over lang gir det en bred vifte av skader – alle de som er rapportert over – til tross for at strålingen er langt svakere enn dagens strålegrenser.

Det blir altså nok en gang demonstrert at de gjeldende strålegrensene i Norge og en rekke andre land bygger på foreldet kunnskap og ikke er biologisk relevante: De beskytter ikke naturen, slik de heller ikke beskytter mennesker. Myndighetene forsikrer likefullt om at skader ikke kan skje og at de fører en føre-var-linje, ettersom strålingen er godt under det som kan skape varmeskader, og de avviser forskning som viser skader uten samtidig oppvarming. Det holder ikke lenger. Skaperverket skades.

Einar Flydal
Kjelsås,
AFP-er fra telekom og IKT-sektoren

(oversikten bygger på A. Balmori, Electromagnetic pollution from phone masts. Effects on wildlife, Pathophysiology (2009), og et antall andre, nyere studier.)

LES OGSÅ: Solveig frykter stråling fra mobilmasten på Disenjordet

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse

Faktaboks - Einar Flydal

Einar Flydal

Einar Flydal er opprinnelig samfunnsviter (statsvitenskap, men med "hjertet i sosialantropologien), seinere med en master i telekomstrategi og teknologiledelse.

Nå AFP-er etter mer enn 30 år innen IKT-bransjen. Lengst tid i Telenor – siden Televerkets tid, i forskning, innen strategi, opplæring, forretnings-utvikling og organisasjonsutvikling.

Han har også jobbet i små datafirmaer, med innføring av data i skolen, med programvare og maskinvare.

I tillegg til arbeidet ved Arbeidsforskningsinstituttet med organisasjon og språk på plattformer i Nordsjøen, i NRK med folkemusikk og visesang og utkantsproblemer i Europa, og en årrekke som univ.lektor ved NTNU ved Institutt for telematikk.

Kilde: www.einarflydal.com

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!