– Du dør bare en gang

Christine Otterstad. FOTO: MONA NORDØY

KOMMENTAR: Selv levde jeg stort sett for helger, ferier, og «bare ungene blir større», «bare vi får bedre råd», «bare jeg kommer meg igjennom denne vinteren nå så...», «bare jeg får den nye jobben…».

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.12.2017 kl 20:11

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Moren min og jeg var erteris. Vi var på mange måter veldig like. Vi hadde den samme humoren og vi hadde et ganske likt syn på livet sånn generelt. Jeg håper inderlig at jeg får et like godt forhold til min datter når hun blir voksen.

Moren min levde ofte i fremtiden. Eller kanskje ikke levde, men hun gledet seg ofte til fremtiden. Spesielt til hun skulle bli pensjonist. Ikke misforstå, å ha noe å glede seg til er kjempeviktig.

Bare hun ble pensjonist så skulle hun virkelig begynne å leve livet. Da skulle hun virkelig begynne å kose seg. Da skulle hun endelig nyte livet.

Hun ventet litt med livet – for det beste skulle jo snart komme.

Hun døde av kreft tre år før hun ble pensjonist.

Jeg ble slått til bakken da moren min døde. Mye på grunn av den smerten det er å miste en man elsker høyt- og mye av det sjokket det er å finne ut at ingen er udødelig. Selv ikke ens egen mor. Når hun bare kan dø sånn uten videre, så kan jo jeg det også.

Se bildet større

Min vakre mor med sitt første barnebarn. Stoltere går det neppe an å bli. FOTO: PRIVAT

Likevel, den tiden som kom etter at jeg mistet moren min, reddet på mange måter mitt liv. Det føles i hvert fall sånn i dag.

Jeg fikk en ny holdning til livet generelt. Jeg tok en time out og tok en titt på meg og livet mitt. Levde jeg nå – eller levde jeg i fremtiden?

Svaret var at jeg levde stort sett for helger, ferier, og «bare ungene blir større», bare vi får bedre råd», «bare jeg kommer meg igjennom denne vinteren nå så….» «bare jeg får den nye jobben…»

Det kjente og kjære ordtaket: «Du lever bare en gang», stemmer egentlig ikke helt. Du dør bare en gang, men du lever hele tiden. Hver dag – om og om igjen. Hver dag, når du våkner opp om morgenen, så lever du. På nytt og på nytt.

Du lever hele tiden – men du dør bare én gang.

Jeg er ikke rik på penger. Jeg jobber mye i perioder. Jeg har barn som har utfordringer som alle andre. Jeg syntes vinteren er i overkant mørk og lang. Jeg skulle ønske hverdagen til tider kunne vært en smule mer glamorøs og spennende.

Men vet du hva? Livet kan være så kort. Derfor kan det være bortkastet å kun leve i fremtiden, selv om barna er små og økonomien er dårlig.

Fordi det eneste vi vet helt sikkert er akkurat dette øyeblikket. Vi vet aldri helt sikkert hva morgendagen bringer. Det eneste vi vet er at vi skal dø – og at vi lever til vi dør. Det er opp til deg hva du ønsker å gjøre med ditt liv og din tid.

Det er opp til deg hvilken innstilling du ønsker å takle strenge vintre, huslån og forkjølete småtroll med. Men ikke glem at det er dette som er livet. Vi lever dagene om og om igjen – så sørg for å gjøre det aller beste ut av det. Det er opp til deg. Det er dine dager. Det er din nåtid.

Hva om nåtiden fikk hovedrollen i livet ditt? Hva om i dag er det du gleder deg til? Da vil du kanskje opppdage at du får et rikt og spennende liv selv om sjefen er sur og vinteren er lang.

Vi dør bare én gang – men vi lever om og om igjen – hver dag.

Til mamma; på gjensyn.

Christine Otterstad jobber som forfatter, mental trener, blogger og foredragsholder. Christine kom nylig med boka «Historien om Maria – en bok om å gi barn og ungdom mental styrke» som er en bok om mental trening. Dette innlegget er tidligere publisert på bloggen til Christine, da moren døde.

LES OGSÅ:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse