Kommentar:

«Dyrere på trikken? Den må du (lenger) ut på landet med»

«Dyrere på trikken? Den må du (lenger) ut på landet med»

Trikken på Storo. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hadde det ikke vært for at billettsystemet endelig er elektronisk, kunne Samferdselsdepartementet dratt rapporten om «fremtidens kollektivsystem» baklengs inn i stemlingsautomaten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.03.2015 kl 21:00

Jeg innrømmer det: Jeg er bortskjemt.

Som født og oppvokst i Oslo er det å bruke kollektivtransport like naturlig som å lære og gå.

Jeg husker vagt en periode, for kanskje ti år siden, hvor det var “in” å klage på forsinkede busser. Innstilte t-baneavganger og laaang ventetid på alt. På Ruter/Sporveien generelt, som ikke visste noe om å drive kollektivtransport i en storby.

Jeg sier “vagt”, for kanskje er det bare minner fra et mareritt jeg har hatt en gang.

I 2015 er det lite å klage på med kollektivtransporten i Oslo. Jeg forflytter meg daglig gjennom Oslo, over lange strekninger, og tester bane, buss og trikk regelmessig. Hopper mellom framkomstmidler (ikke i fart).

Stort sett er jeg veldig fornøyd. (Her får alle som pendler med NSB, eller kjører timesavganger med grønne busser til og fra grisgrente strøk i tilliggende fylker, ha meg unnskyldt).

Min verden ligger innenfor Ring 3, med noen trygge avstikkere. Og der ligger den godt.

Men: Må jeg vente mer enn ti minutter på en trikk eller buss blir jeg utålmodig. Kommer jeg ned på plattformen på min lokale t-banestasjon, der jeg har fire eller fem linjer (jeg er faktisk ikke helt sikker på hvor mange det er) og ser mer enn fem gule minutter lyse mot meg på tavla, blir jeg fryktelig utålmodig.

Etter å ha jobbet mange år i Oslo sentrum, og vært flittig bruker av 37-bussen (guds gave til dem som bor i et bredt belte mellom Helsfyr og Nydalen) har jeg opparbeidet meg én regel: Er det seks minutter å vente på neste buss, går jeg heller ned og tar t-banen fra Jernbanetorget.

Det er grenser for hvor lenge jeg kan koste på meg å vente. Dette har jeg fortalt til folk i Trondheim. Det er da jeg får høre at jeg er bortskjemt.

De ekstra seks minuttene er omtrent den ekstra tiden det tar å gå fra t-banestasjonen, kontra bussholdeplassen når jeg kommer fram. Men å stå og vente på noe utenfor min makt gidder jeg ikke. Da kan jeg heller gå.

Og det er det flere som tenker. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor la denne uken fram rapporten «Utfordringer for framtidens transportsystem», på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Fram mot 2050 blir vi så mange mennesker i Oslo-regionen at hvis du syns du står tett på t-banen i dag, kan du “glede” deg til framtiden.

Der foreslås det blant annet en rushtidsavgift i kollektivtrafikken som, hold deg fast, skal få færre til å reise kollektivt samtidig.

Her hadde jeg foreslått det med billetten og stemplingsautomaten, hadde det ikke vært for at det er så innmari 2005. (Nå husker jeg hva det var vi også klagde på og ironiserte over i det marerittet! Et elektronisk billettsystem som gikk ut på dato før det ble satt i drift).

Det skal bli dyrere å reise kollektivt på enkelte tider av døgnet, for å få ned presset.

Er det én ting jeg har gjort mye av i mitt liv er det å vente på trikken på Storo. Ofte i regnvær

Jeg er for rushtidsavgifter på vei, bensinavgifter, og en hel haug med andre avgifter også, som kan redusere biltrafikken og sikre en mindre skittengrå klode for neste generasjon. Jeg reiser jo kollektivt, og så lenge månedskortet mitt gjør at jeg kan kjøre slalåm ut og inn av Ring 3 er jeg like()glad.

Men nå skal jeg straffes for at de stampende købilistene tenker grønt og vil reise kollektivt? Da vet jeg ikke om jeg er så glad i avgifter på biltrafikk likevel.

Flere skal gå og sykle. Det skal bli lenger mellom holdeplassene. Jada. Det er fint for folkehelsen. Og siden bilistene er presset over på kollektivtransport som likevel ikke har plass til dem, og som har blitt for dyrt er det jo god og ren luft å puste i langs veiene.

Jeg er glad i å gå altså. Det er ikke det. Jeg er mer glad i å gå enn å vente. Her om dagen gled Kjelsåstrikken galant langs skinnegangen mens den ventet på klarsignal på å kjøre fra Storo. Mens jeg trykket og trykket på knappen i håp om å få komme på. Den hadde jo fortsatt rødt lys. Dessverre var sjåføren blind på det medmenneskelige øyet den dagen, og holdt dørene lukket.

Neste trikk lå 12 minutter bak. Er det én ting jeg har gjort mye av i mitt liv er det å vente på trikken på Storo. Ofte i regnvær. En trikk som stadig ikke kommer (vent nå litt, var det kanskje ikke et mareritt likevel?).

Se bildet større

Er det plass til flere biler i Storo-krysset? FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

12 minutter! Det er nesten et kvarter av livet jeg ikke kan få tilbake. Og uvissheten om at det kanskje er en taxi med punktert dekk i skinnegangen et sted på Torshov, som vil gjøre at sanntidssystemet reverserer antatt telleretning, gjør meg gal. Slikt har jeg ikke tid til.

Så ved denne anledningen tok jeg irritasjonen min og kastet noen gloser mot den grønne mannen som tydeligvis hadde tatt en oval weekend, og strente over Storokrysset på rødt.

Makset pulsen i kappgangtakt oppover Morellbakken. (På vei oppover så jeg forresten to ganske like hus, sikkert bygget samtidig en gang på 20-tallet kanskje, men som med oppussing etter ulike epokers arkitektoniske trender hadde fått helt ulike uttrykk. Og i hagen til et av de store flotte husene nederst i veien var det felt noen massive trær. Og plutselig lå det der, huset, majestetisk som kongen på haugen. Ved Morellbakken skole måtte jeg snu og se på en plakat, hengt opp av en elevbedrift. Skannet qr-koden og fikk deltatt i en spørreundersøkelse om utviklingen av en ny app. Ok, først etter det makset jeg pulsen. Fikk et hyggelig smil av et eldre par på tur nedover i februar-regnet også forresten).

Samtidig forbannet jeg den altfor enkle tankegangen om å redusere tilgjengeligheten til kollektivtransport, når svaret slik jeg ser det, heter å øke kapasiteten. Ja, det koster, men det bør ikke gå utover min billett.

I Glads vei var det bare to minutter til neste trikk, så da ventet jeg på den.

Karl Andreas Kjelstrup
journalist

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Se bildet større

Det hender trikkene står på geledd nedover Grefsenveien. Da er det kjedelig å vente på Storo. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Se bildet større

37-bussen går gjennom byen, hele døgnet, fra Nydalen til Helsfyr. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!