En mors bekymring

Christine Otterstad. FOTO: MONA NORDØY

KOMMENTAR: Vi kan ikke ha det bra hele tiden. Det samme gjelder for ungene våre, kanskje har de godt av å kjenne litt på at verden er kjip, uten at mora blander seg inn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.12.2017 kl 19:55

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Jeg sitter i stua sammen med sønnen min på 11 år. Han gjør lekser og jeg jobber litt. Plutselig legger han blyanten sin ned og spør hva jeg skriver om i dag.

«I dag bare driver jeg med litt research til boka mi» svarer jeg

«Jeg har et tips til hva du kan skrive om» sier han videre. «Noe jeg har tenkt litt på»

Jeg lukker PC-en og tenker at dette kan bli interessant.

Guttungen trekker pusten og tar sats: «Jeg syntes du bør skrive om mammaer og alle bekymringene de har. Som deg, for eksempel, du bekymrer deg sykt mye for barna dine hele tiden. For at vi skal ha det bra og sånn…..

Men problemet er, at når du bekymrer deg så sykt mye, så blir det liksom så alvorlig å ikke ha det bra! Det er nesten som at vi må ha det bra hele tiden, visst ikke så blir du dritbekymra. Men ingen kan vel ha det bra hele tiden?

Dessuten sier du jo selv at nesten ingen bekymringer blir noe av?» sier guttungen og ser på meg med et usikkert smil.

Det tar noen sekunder før jeg får taleevnen tilbake. Jeg er så til de grader blitt tatt på senga av en 11 åring.

En stille gutt som sjelden snakker om følelser og sånt, men som allikevel har sett tvers igjennom mora si. En mor som lever av å få andre til å bekymre seg mindre i hverdagen. En mor som er full av bekymring på barnas vegne. Sykt bekymra.

Den samme kvelden gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før. Jeg satt meg ned og skrev ned alle bekymringene jeg hadde på mine barns vegne. Lista ble lang. Veldig lang. Etter å ha studert lista en stund kom jeg frem til at minst 80% av bekymringene aldri ville bli noe av, pluss at et par av dem var direkte sprøyt.

Som coach maser jeg fælt om at vi burde bli flinkere til å leve i nået. Men hvor flink er jeg egentlig selv når jeg på barnas vegne stadig er bekymret for hva som kan skje med dem? Ikke bare lever jeg da i fremtiden, jeg lever i en bekymra fremtid!

Guttungen prøvde på sin barnlige måte å fortelle den bekymrede mora si at målet er ikke nødvendigvis å ha det bra hele tiden. Målet er å tåle begge deler. Bra perioder og dårlige perioder.

Jeg tenker at han har rett. Jeg tenker at mange av oss - inkludert undertegnede - er blitt så opphengt i å søke lykke, fremgang, mental styrke og ikke minst å ha det bra, at vi glemmer at det er greit å ikke ha det så bra også.

Vi kan ikke ha det bra hele tiden. Vi er nødt for å ta nedturene også, ikke bare oppturene.

Og det samme gjelder for ungene våre, de er nødt for å kjenne på dårlige tider. Kanskje har de godt av å kjenne litt på at verden er kjip, uten at mora blander seg inn og bekymrer på seg grå hår og dype rynker.

Det er ikke uansvarlig å leve et bekymringsløst liv, det betyr kun at du ikke tar noen sorger på forskudd. For som guttungen sier; «Man kan ikke ha det bra hele tiden. Dessuten blir nesten ingen bekymringer noe av.»

Christine – også kalt Otters

Christine Otterstad jobber som forfatter, mental trener, blogger og foredragsholder. Christine kom nylig med boka «Historien om Maria – en bok om å gi barn og ungdom mental styrke» som er en bok om mental trening. Dette innlegget er tidligere publisert på bloggen til Christine.

LES OGSÅ:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse