Kommentar:

«Er man redd for at barna skal bli glad i skog og tro at park er bedre?»

«Er man redd for at barna skal bli glad i skog og tro at park er bedre?»

– Over tusen skolebarn og barnehagebarn i vår bydel har gangavstand til skogen ved Grinda, skriver Geir Erik Berge. (ARKIV/ILLUSTRASJONSFOTO)

– Hvorfor velger Oslo kommune å rasere de aller mest brukte innfartsstier og randsonder av Nordmarka rundt Grinda og Langmyr når de skal tynne skogen? Dette er de mest brukte skogsopplevelsessteder for bydelens barn og turgåere, skriver Geir Erik Berge.

Tekst:

Publisert:

Blant Oslos mest unike verdier er tilgang til bynær skog og skogsopplevelse i Nordmarka rett innenfor markagrensen. De 4 hovedstiene ut fra Grindajordet, Grinda, og til høyre for Langmyr er blant de mest brukte stiene i vår bydel. Hundrevis av mosjonister, hundefolk og pensjonister starter daglig her.

Over tusen skolebarn og barnehagebarn i vår bydel har gangavstand til skogen ved Grinda. Skoleklasser og barnehageavdelinger bruker området daglig som en del av timeplanen og undervisningen. Her opplever de skogen, lærer om den, utforsker den, lukter årstidenes forskjellige dufter, plukker bær, utforsker dyrelivet og undrer seg.

Hele skogsområdet som barna rekker å nå inn i løpet av skoletiden, er nå frisert som en park

Barna lærer å være glad i og bruke skogen, kulturlandskapet, har kjennskap til dyrelivet fordi de er der regelmessig.

Skogen rundt Langmyr og Grinda og Grindajordet er fantastisk å utforske for både store og små fordi den er tilgjengelig i gangavstand.

Utforsking av tuftene etter husmannsplassen på Grinda; å lete frem den naturlige brønnen de brukte; lære historie og drømme om livet den gang; gå eller springe på utfartsstiene som følger de gamle dyretråkkene som har ligger der siden husmannstiden. Springe rundt og suge inn inntrykk og opplevelser.

LES OGSÅ: Lager 3,3 kilometer ny turvei fra Grinda til Sognsvann

Se bildet større

(Bilde 1) FOTO: GEIR ERIK BERGE

Skoletid og barnehagetid tillater at barn rekker å gå fra Tåsen og Korsvoll skole, og alle barnehagene slik at de kan bruke nettopp randssonen innenfor markagrensen rundt Grinda. Lenger inn rekker de ikke å gå.

Hele skogsområdet som barna rekker å nå inn i løpet av skoletiden, er nå frisert som en park.

Blåbærområdene er dekket av granbar som skal kompostere i årevis før det begynner å ligne skog igjen.

Det er betimelig å spørre hvorfor den mest brukte randsone i området systematisk ødelegges med skogsmaskiner istedenfor forsiktig hogst.

ALLE de 4 mest brukte hovedstiene som skolene, barnehagene og ikke minst hundrevis av turfolk benytter HVER dag er kjørt i stykker. Hele skogsbeltet fra Grindajordets vei ned mot Maridalen, videre nord for bebyggelsen i Grinda over til Langmyrgrenda er frisert som et parkanlegg.

Hovedstiene ser i dag slik ut (Bilde 1).

Se bildet større

(Bilde 2) FOTO: GEIR ERIK BERGE

Hvorfor bruke de mest ødeleggende maskinene og systematisk kjøre i stykker de ALLER MEST TRAFFIKERTE stiene, og rasere systematisk den delen av skogen som FLEST BARN bruker fra skolene og barnehager. En av de mest brukte stedene og stiene for aktivitet i skoletid og barnehagetid ser nå slik ut. Innbydende og brukervennlig? (Se Bilde 2).

Eventyrportalen fra Langmyr og opp til barnehagenes lavvoer og bålplasser
rett innenfor bebyggelsen i Grinda har store trær som lager en trolsk portal oppover i det fantastiske dyretråkket fra husmannsplassens tid.

En kjempeopplevelse som huskes av de fleste som har gått i barnehager i området de siste 50 år. Slik ser barnehagens 200 år gamle dyretråkk, sti og trollskog til lavvoene ut i dag:

Se bildet større

(Bilde 3) FOTO: GEIR ERIK BERGE

Nå er den fantastiske stien og skogbunnen de gikk kjørt i stykker av skogsmaskiner, trærne hugget, og har barnehagebarna gummistøvler kan de jo gå i sølen etter hjulsporene der den fantastiske skogbunnstien har gått i 200 år (Bilde 4). Men er barns følelser og opplevelse så nøye da???

Se bildet større

(Bilde 4) FOTO: GEIR ERIK BERGE

Hvor mange skoleklasser har ikke gått inn hovedstien fra øvre Grindajordet og lett etter Salamanderdammens yrende dyreliv i årenes løp?

Her er også hovedområdet for skoleklassenes lek hver uke inntil i dag. Her kan du gå stien og lete etter salamanderdammen i dag, hvis noen salamandre og frosk har overlevd. Slik ser stien ut nå (Bilde 5).

Se bildet større

(Bilde 5) FOTO: GEIR ERIK BERGE

Prøver du å finne brønnen fra husmannstiden som har vært utgangspunkt for kunnskap om kulturlandskap og husmannstiden, så er den nå et istykkerkjørt gjørmehøl med litt påført granbar. Hovedstien fra Grindajordet går vinkelrett på skogsmaskinens nyoppkjørte trase midt på bildet, langs det ødelagte steingjerdet du ser til venstre midt på bildet.

Se bildet større

(Bilde 6) FOTO: GEIR ERIK BERGE

Hele området i skogen videre mot Maridalen tynnes på samme måte. Selvfølgelig skal skogen forvaltes, men viktigste verdi i disse områdene er rekreasjon og friluftsmulighetene for dem som eier skogen, nemlig Oslos befolkning.

«Nei, vi lager ikke huggefelt, vi bare tynner litt så det blir større artsmangfold blant trærne, men lar granbaren ligge igjen».

Det høres fint ut når miljøetatens plakater forteller at her forvalter vi skogen for å gi bedre artsmangfold. Men det er lite samsvar mellom å ta vare på de nåværende friluftsinteressene og måten man systematisk har ødelagt sti-nettet som er mest brukt.

Er man redd for at barna skal bli glad i skog, og heller tro at park er bedre?
Eller skal man berede grunnen for å flytte markagrensen siden «her har det ikke vært ordentlig skog på det vi kan huske» ved neste omkamp om markagrensen? Det er i så fall ikke første gang.

LES OGSÅ: «Linderudkollen langrenn: Et miljø- og klimavennlig nærmiljøanlegg»

Se bildet større

(Bilde 7) FOTO: GEIR ERIK BERGE

I området på dette bildet (Bilde 7) plukket barnehagene blåbær inne i skogen for noen uker siden. Neste gang det er mulig her, er de de neppe barnehagebarn, men kanskje ansatte i barnehagen? Og det blir jo fin sol da, når trærne i skogen blir borte.

Det lengste skoleklassene rekker å gå i skoletiden er til blåbærplassene innenfor nedre Grindajordet. Slik ser skogen de får oppleve ut nå. Stripen i midten er hovedstien også for hundrevis av turgåere og hundeluftere hver dag (Bilde 8).

Se bildet større

(Bilde 8) FOTO: GEIR ERIK BERGE

Sist skogen ble pleiet i dette området, var det nennsomt med hest og tømmerhugger Albrigtsen fra Nordseter.

Da han var ferdig, var stiene like fine, alt ryddet pent opp. Det tok lengre tid enn med skogsmaskinen. Denne metode ønsker ikke skogvesenet og Oslo kommune å benytte lenger.

Jeg forstår godt at dette ikke er effektivt nok for skogsdrift generelt, men for DE MEST BRUKTE RANDSONEOMRÅDENE ville det opprettholdt kvaliteten for de mange tusen brukere NÅ, slik at de slapp å vente en generasjon på at skogen kan komme tilbake.

Måten man har valgt nå, har unødvendig ødelagt mange av detaljene i grunnlaget for videre opplevelse nettopp her i skolenes og barnehagenes nedslagsfelt i mange, mange år fremover.

Hoggefeltene litt lenger innover fra 70-tallet, tok det 25 år før ble nogen lunde skog igjen.

Vi bør ha en debatt om hvordan de mest brukte randsonene skal tas vare på og hvilke metoder som skal benyttes, før neste innhugg finner sted videre innover langs de mest brukte stiene. Det bør tas langt mer hensyn til den aktivitet som er her. Det er ikke slik at alt vann som ikke går i rør er bortkastet vann, eller hvert tre som ikke er hugget er bortkastet treverk.

Geir Erik Berge
Nordberg


LES OGSÅ:

Nye Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!