Feil om Sørbråten

Avisen skrev i forrige utgave om Sørbråten. Der siteres seniorarkitekt Johan Borchgrevink i PBE, som gjør rede for hvorfor resultatet av reguleringspl...

Tekst:

Publisert:

Avisen skrev i forrige utgave om Sørbråten. Der siteres seniorarkitekt Johan Borchgrevink i PBE, som gjør rede for hvorfor resultatet av reguleringsplanen går fullstendig imot Sørbråtens egne forslag. En rekke av hans argumenter er direkte feil. Det er sjelden arkitekter har inngående kunnskaper om vann, vannbehandlig, vannanalyser og forurensning som han har så sterke meninger om. Han sier blant annet at det er "hevet over enhver tvil at all virksomhet i områet medvirker til forurensning av Movassbekken og Dausjøen og deretter går videre til Maridalsvannet." Det er ingen målinger som beviser at vi forurenser bekkene eller grunnvannet. Mine største innvendinger mot reguleringsplanarbeidet, er den måten vann og analyser er blitt behandlet på under arbeidet.

Kommunen tok vannprøver ved Mobekken Parkeringsplass som det eneste stedet frem til høsten 2002. Én prøve sier ikke noe som helst om hvordan forurensningsnivået er eller hvor eventuell forurensning kommer fra. Jeg observerte en person som tok disse prøvene med et åpent spann med vann i den ene hånden, og en sigarett i den andre hånden. Dette er langt fra slik man skal behandle analyseprøver under innsamling.

Jeg skrev derfor et brev til OVA og ba om et møte, slik at vi kunne få se hvilke prosedyrer de hadde for prøvetaking og prøvebehandling i laboratoriet. Jeg kommenterte samtidig at det ikke var mulig å trekke noen konklusjon av ett prøvetagningssted, og anmodet om at de utvidet prøvetagning fra innløpet til Movann og videre nedover.

OVA svarte etter lang tid at vi ikke hadde noe med hvordan de jobbet, og at vi derfor ikke kunne få noe møte med dem. De utvidet imidlertid antallet prøvetagningssteder etter vårt ønske. Men det nederste stedet de har målt, er ved Mobekken parkeringsplass. Hvorfor ikke fortsette nedover vassdraget gjennom bekken – elven inn til Dausjøen og videre inn til Maridalsvannet og deretter flere steder i vannet? Først da kan man trekke noen konklusjoner over hvor forurensning tilføres og forsvinner. Dette har de ikke gjort.

Vi har fått tilgang til resultatene av vannanalysene. De viser at det ikke tilføres forurensning av kolibakterier gjennom bebyggelsen.

Planforslaget skriver at det er for lite analyseresultater til å kunne trekke konklusjoner, og at man derfor benytter "føre-var-prinsipp". Dette er et kjent prinsipp når man skal ha gjennom noe som det ikke er vitenskapelig dekning for. Hadde analysene vist at bebyggelsen forurenset, ville kommunen garantert brukt det for det det var verdt – og litt til.

Hva er nok informasjon? Det finnes mange analyseresultater! Det er ingen av disse resultatene som viser forurensning fra bebyggelsen.

Risikoanalyse er ikke utført

En risikoanalyse ville tatt for seg hvor forurensning kommer fra og hvilken risiko de enkelte bidragsytere utgjør. Dette er ikke utført. Kommunens konklusjoner blir dermed bare ikke-kvalifisert og ikke-kvantifisert synsing, noe som er lite tillitsvekkende.

Vannet er viktig for oss på Sørbråten!

Det er slett ikke slik at vi tenker at det ikke spiller noen rolle hva vi forurenser, fordi vi ikke får vann fra Oset selv. Fordi vi har egen vannforsyning, er vannet svært viktig for oss på Sørbråten. Vellet har satt opp en Vær-varsom plakat som alle husstander får, som minner om hva man skal og ikke skal gjøre med forurensning. Dette gjelder både det som kan renne til vannet, og masser som fylles i området. Jeg har selv levert vårt grunnvann til bakteriologiske analyser flere ganger, og resultatet er utmerket. Vi har mindre påviste bakterier enn det er tillatt å levere fra offentlige vannverk.

Renseanlegg

Vi er svært forbauset over at kommunen i sitt planutkast fra 2004 ikke nevner det som faktisk var utgangsapunktet for hele planarbeidet, nemlig hvordan brukt vann skal renses. Fremdeles er det slik at hytter ikke får lov til å legge inn renseanlegg, til tross for at kommunen meget godt vet at det er mange som har vann på hytta. Om det ikke er lagt inn, finnes det en mengde brønner som folk henter sitt vann fra, og også bekken benyttes av enkelte til vannkilde. Hvorfor skal man ikke få lov til å rense avløpsvannet? Det er utopisk å tro at noen gjør som en av kommunens personer foreslo på møtet i 2001 at de tar med seg gråvannet hjem. Nei, man slår det ut!

Sortvannet går i tette tanker eller privet, som begge kjøres ut av området når de skal tømmes. Det er ikke dette som skaper forurensning! Kommunelegen snakket om avføring rett i naturen på folkemøtet om regulaeringsplanen i april 2004. Han visste tydeligvis ikke forskjell på sortvann og gråvann.

Vi er også forbauset over at kommunens mange utfartsplasser ikke har toalett. Disse turistene gjør sitt fornødne rett i naturen fordi de ikke har noe valg. Kommunen burde sette inn ressurser her i stedet for på Sørbråten som ikke bidrar vesentlig med forurensning.

Borchgrevink presterer å si at erfaringen viser at det er utopisk å pålegge lukkede systemer og gråvanns-renseanlegg – fordi man trenger et "enormt kontrollapparat" for å se at det følges opp. Enormt? Det er ca 200 bebygde eiendommer på Sørbråten og mange har allerede systemer for gråvann og sortvann. Det er mulig å pålegge folk å bygge anlegg innen et gitt tidspunkt, og deretter sjekke at det finnes. Dette kan til og med gjøres ved at det kreves ferdigsstillelsesrapport. Det tar heller ikke all verdens tid for PBE eller OVA å kontrollere alle anleggene med jevne mellomrom. Det har vært gjort før. Det offentlige pleier ikke å være beskjedne når de ønsker å pålegge noen et eller annet, og jeg skjønner rett og slett ikke at PBE viser slik tafatthet som Borchgrevink her gir uttrykk for.

Vannmengder

Amund Gaut skrev en rapport på oppdrag fra kommunen. Han sier at det er lite vann hos noen, men at det må undersøkes nærmere.

Kommunen bruker deler av dette utsagnet på feil måte: Regulerings-planforslaget sier at det er lite vann – uten forbehold. Dette er feil! De fleste har nok vann. Dette er langt over streken for kildeforfalskning.

Konklusjon

Det er merkelig at planforslaget til kommunen synes det er viktigere med kvadratmetere og gesimshøyder enn forurensning, som var den viktigste grunnen til at planarbeidet ble påbegynt.

Kommunen har gjort et ytterst dårlig arbeide med det som var forutsetning for reguleringsarbeidet, nemlig forurensningen.

Det er ikke utført risikoanalyser som kan vise hvilken risiko de enkelte kildene utgjør for vannkvaliteten.

De stiller ingen krav til hvordan renseanlegg skal utformes eller hvor effektiv rensingen skal være fra gråvannsanlegg.

De stiller ikke krav til at ALLE skal ha renseanlegg – det er tillatt å bo over 80% av året på hytte. Mange har brønn eller henter vann i bekken. Det er urealistisk å tro at gråvann ikke tømmes rett ut.

Hvorfor ikke pålegge ALLE å ha renseanlegg med bestemte spesifikasjoner – og håndheve dette?

Vi er alle redde for vannkvaliteten og har interesse av at den er god.

Beboerskapt forurensning ville gitt økte verdier nedover bekkefaret. Dette er ikke påvist.

Parkeringsplass Mobekken bør ha toaletter og søppelkasser. Den benyttes ofte til camping / overnatting.

De utelater å ta med vannresultater fordi de ikke støtter deres konklusjon, og trekker "føre-var-konklusjon".

Føre-var-prinsipp er kun for dem som ikke har vitenskapelige data som støtter sin pre-definerte konklusjon.

Siri Segalstad

Sørbråten-beboer i godkjent hus, med god gråvannsbehandling og lukket tank til sortvann

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!