«Finansiering av Kringsjå skole handler ikke om øst eller vest»

Kringsjå skole. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP (ARKIVFOTO)

DEBATT: Størrelsen på foreldrenes lommebok eller hvilken utdannelse foreldrene har, skal ikke ha noe å si for om barn lykkes i skolen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.04.2018 kl 13:09

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Venstrepolitiker og lærer ved Kringsjå skole, May-Brith Døssland gikk ut i Nordre Aker Budstikke og tok opp konsekvensene av ny finansieringsordning for Kringsjå skole. Vi i Arbeiderpartiet mener at det er bra at hun tar opp dette, men at kritikken ikke treffer helt.

Hovedårsaken til endringene i budsjettet skyldes at elevtallet ved skolen går ned i år sammenlignet med fjoråret. Fordi en stor del av budsjettet følger antall elever, betyr dette at budsjettet går ned. Dette er en ordning som har vært slik lenge, og som Venstre er tilhenger av. Færre elever betyr lavere budsjett.

Se bildet større

Artikkelforfatterne Therese Ustvedt og Abdullah Alsabeehg fra Arbeiderpartiet. FOTO: KARL A. KJELSTRUP / OSLO KOMMUNE - STURLASON

En liten del av midlene som fordeles i Osloskolen fordeles etter kriterier. Endringer i kriteriet som treffer Kringsjå spesielt hardt dreier seg om kompensasjon for flytting i skoleåret. Dette kriteriet ga et stort utslag for Gamle Oslo og Kringsjå, og for Kringsjå skyldes dette som Døssland påpeker den store studentbefolkningen i området. Dette er altså ikke en øst-vest-problematikk. Byrådet kompenserte dette ved å legge inn en ekstra, ny lærerstilling til Kringsjå. Dette er viktig for skolen, fordi lønn er den største utgiftsposten på en skole. Lærere er den viktigste ressursen i alle skoler.

Endringene i kriteriesystemet har blitt brukt til å legge inn ekstra midler til skoler som har barn som blant annet er under barnevernstiltak, eller har foreldre med lavt inntektsnivå. I følge norsk og internasjonal forskning er dette mer målrettede kriterier. Når vi har begrensede midler betyr dette at vi vrir midlene til elever med større behov for mer ressurser i skolen.

Samtidig tar Arbeiderpartiet på alvor tilbakemeldingene fra Døssland og andre lærere som beskriver trang skoleøkonomi. Derfor har byrådet satt i gang en utredning som skal finne en nedre økonomisk grense for hva det koster å drive en skole. Resultatene fra utredningen vil vi i Arbeiderpartiet se i sammenheng med en ny lærernorm som blir innført i år.

En god skole for alle betyr at vi i større grad må treffe behovene til hver enkelt elev. Ingen elever er like, og ingen skoler er like. Mennesker har ulike forutsetninger, men politikernes oppgave er å gi alle like muligheter til å lykkes i samfunnet. Størrelsen på foreldrenes lommebok eller hvilken utdannelse foreldrene har, skal ikke ha noe å si for om barn lykkes i skolen. Derfor har skoler i vest og skoler i øst fått økte rammer og handlingsrom. Skolene må ha nok ressurser til å gi alle elevene en god opplæring. Vi er ikke i mål.

Therese Ustvedt Medlem av Nordre Aker bydelsutvalg, Arbeiderpartiet

Abdullah Alsabeehg
Utdanningspolitisk talsperson, Oslo Arbeiderparti

LES ALLE INNLEGGENE I DENNE DEBATTEN:

May-Brith Døssland (V): «Selv om en skole ligger på vestkanten, så betyr ikke det at skolen ikke har utfordringer»

Inga Marte Thorkildsen (SV): «Byrådet budsjetterer ikke i et øst og vest-skille»

May-Brith Døssland (V): «En ny lærerstilling veier ikke opp for nedskjæringen byrådet har gjort»

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til debatt@nab.no!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse