Fra en beboer i Nydalen Vest

Fra en beboer i Nydalen Vest

Hans Chr Opsann foran smia i Maridalsveien. Begge husene i bildet, som ligger innenfor utviklingsområdet Nydalen vest, er oppført på Byantikvarens gule liste. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

MENINGER: – Takk til Byrådet og bydelspolitikere i Nordre Aker, som har latt oss delta i prosessen og gitt oss innsikt, skriver Hans Chr Opsann. Han mener at åpning for rasering av småhusbebyggelsen i Oslo i ettertidens lys vil bli sett på som en uklok og feilaktig beslutning.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2017 kl 14:46

Jeg har lært at rundt oss ligger Oslos skoger på 1700 kvadratkilometer og at det tar 17.000 år å bygge ut disse områdene hvis man tar ut områdene på størrelse med Nedre Grefsen og Nydalen Vest, kategori B, hvert 10. år.

Jeg har også lært at i området jeg bor i, Nydalen vest, er 70 prosent av boligene bygget mellom 1850 og 1935, at mange av boligene er på Byantikvarens liste, og at vi er ca. 100 boenheter på ca. 35 mål. Dvs. ca. 350 kvm. pr. boenhet inkludert hage, utearealer og tilkomstveier.

LES OGSÅ: Nydalen Vest: 20 år med gravemaskiner som nabo. Nå frykter de for egne boliger

Jeg har dermed også lært at sanering av eksisterende boligmasse er eneste måte å fortette i Nydalen Vest. Jeg har lært at prosessen med å sanere disse områdene vil bli meget langdryg og vi må leve med denne usikkerheten i mange, mange år. Jeg har derfor også lært at det dermed blir kun utbyggere som ser potensialet i å kjøpe i områdene, og de kjøper jo for å rasere og bygge nytt, stort og høyt.

Jeg har dermed også lært at dette da i praksis blir det samme som ekspropriering, bare mye verre fordi du vet det vil skje, men ikke når. Jeg har også lært at miljøgevinsten ved rasering av småhusområder først vil gjøre seg gjeldene etter 40 år for kategori B-områder.

Jeg har også lært at Byrådet har valgt ut et svært kontroversielt område i Nydalen Vest for alle parter involvert, og at omregulering vil medføre høyt konfliktnivå. Jeg har også lært av analysesjef i Akershus Eiendom, Ragnar Eggen, at det er tomteprisene som har vært den betydelig største kostnadsdriveren for nye boliger i Oslo. Men at byrådet allikevel vil forsterke denne utviklingen ved å legge til rette for frivillig ekspropriering i pressområder.

Jeg har lært av seniorøkonom Marius Gonsolt Grov i Handelsbanken at det aldri har vært boligunderskudd slik mange utbyggere hevder. Mye tyder dermed på at driveren er mer økonomisk spekulative. Jeg har lært at det til syvende og sist er pengene som rår og ikke demokratiet, uansett om «mannen i gata» får treffe en politiker og si sin mening.

Jeg har også lært at enkelte partier, denne gangen H, FRP og V og menneskene i disse, viser storhet og har evnen til å snu i slik prosesser. Jeg har lært at aldri før har flere ungdommer eid sin egen bolig i Oslo.

Jeg har lært av Harald Holdt at omregulering av kategori B-områdene ikke er begrunnet boligpolitikk, det er kun spekulasjoner hvor sammenhengen mellom tiltak og virkning er helt fraværende. Videre med lovens bestemmelser om konsekvensutredning fremstår Oslo kommunes behandling av saken som svært mangelfull.

Konsekvensutredningen skulle ifølge bestemmelsene i Plan- og bygningsloven gått mye mer i detalj for de utpekte utviklingsområdene. Kommunens uttalelser er ikke forankret i lovverket. Og at beslutningsgrunnlag ikke er tilstrekkelig.

Jeg har lært at barn som bor i disse områdene er bekymret for hjemme sine. Jeg har lært at det også i disse kategoriserte B-områdene bor alle slags mennesker, også mange som ikke har krefter og energi til å stille på folkemøter og tale sin sak. Som kanskje har andre og tyngre ting å tenke på, men som også må leve med angsten og kanskje er et lett bytte for grådig utbyggere og andre som kan ha interesse av å få disse vekk fra hjemmene sine.

Jeg har lært at det er mer en nok ukontroversielle områder å bygge på for å dekke en eventuell befolkningsvekst.

Jeg har lært at boligprisene nå er fallende også i Oslo-regionen og i større grad for leiligheter enn eneboliger. Jeg har lært av arkitekt Joakim Skaiaa når han påpeker at Oslo nesten har sluttet å vokse, mens Akershus vokser like mye som før. At man da må begynne å spørre seg hva slags liv folk ønsker, og ikke bare bygge mer smått og billig og tro at folk kjøper fordi de må og ikke fordi de har lyst.

Jeg har merket meg Rolf Barlindhaug, samfunnsøkonom ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus: Nettoinnflyttingen fra resten av landet til Oslo vil endre seg fra like stor inn- og utflytting til minus 2000 årlig, det vil si at det flytter flere ut av Oslo til resten av landet enn det flytter inn.

LES OGSÅ: Boligomårdet i Nydalen Øst er omdefinert til utviklingsområde og «hovedsakelig industri»: – Har de i det hele tatt vært her?

Netto innflytting fra utlandet er anslått til omkring 4000 årlig. Det er særlig den siste forutsetningen som er beheftet med stor usikkerhet. Det kan altså bli netto fraflytting i det store og det hele.

Jeg har lært at riving av sentrale småhusområder for å bygge nytt sannsynligvis heller ikke har noen stor sosialt utjevnende effekt. Kategori B-områdene er attraktive for utbyggere fordi leiligheter her blir solgt til skyhøye priser. De sosiale gruppene som kommer til å øke, ikke kommer til å være i nærheten av å ha råd til å kjøpe disse leilighetene.

Prosessen har altså gitt meg kunnskap nok til å forstå at åpning for rasering av småhusbebyggelsen i Oslo nå vil i ettertidens lys bli sett på som en uklok og feilaktig beslutning.

Hans Chr Opsann
Nydalen Vest

Delta i debatten? Send ditt innlegg til meninger@nab.no!

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse