Fylkesmannen undergraver Småhusplanen

Mange beboere og velforeninger i småhusområdene har i årevis vært frustrert over manglende samsvar mellom reguleringsbestemmelser og praktiseringen av...

Tekst:

Publisert:

Mange beboere og velforeninger i småhusområdene har i årevis vært frustrert over manglende samsvar mellom reguleringsbestemmelser og praktiseringen av disse. Senest i fjor høst ble plan- og bygningsetaten (pbe) pålagt å innskjerpe praktiseringen etter at UHF påviste klare brudd på også de nye bestemmelsene fra 2006. Men "den arkitektfaglige eliten" skulle ha seg frabedt slike inngrep som begrenset egen utfoldelse av arkitektur. Velforeningenes "innblanding" med krav om harmonisk tilpasning til eksisterende bebyggelse var uinteressant for dem. Det er gledelig at pbe, tross eksempler på fortsatte brudd, nå i større grad avviser utbyggere og arkitekter som ikke vil innordne seg bestemmelsene. Men, det hjelper lite når tiltakshavere vender seg mot fylkesmannen og der i påfallende stor grad oppnår fullt medhold.

Det viser seg at både pbe og kompetente fagfolk UHF har konsultert hevder at fylkesmannen ikke har hjemmel for sine slutninger sett i forhold til viktige avsnitt i småhusplanen. Sentralt er spørsmålet om småhusplanen er strengere enn det plan- og bygningslovens § 74.2 (skjønnhetsparagrafen) tillater når det gjelder tilpasning.

Miljøverndepartementets veiledere er ganske klare. Det er anledning til å gå meget langt i detaljert utforming av reguleringsplaner. Når fylkesmannen som del av begrunnelsen for opphevelsesvedtakene viser til bestemmelser som gjaldt før den nye plan- og bygningsloven kom i 1985 blir det forstemmende. Han synes videre å overse at skjønnhetsparagrafen ble betydelig innskjerpet av Stortinget i 1995 noe som ytterligere understreker at det ikke er noen motstrid mellom denne bestemmelsen og småhusplanens bestemmelser. Småhusplanen må derfor anses å være fullt gyldig.

I Forvaltningslovens § 34 (klageinstansens kompetanse) påpekes at klageinstansen skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vi mener slikt hensyn overses når fylkesmannen opptrer som ren saksbehandler i flere av sakene.

Flere slutninger er utilstrekkelig begrunnet, virker søkte og med formuleringer som likegodt kunne vært fremsatt av klager.

For oss fortoner det seg merkelig at ikke fylkesmannen på bakgrunn av den tvil han nå reiser rundt småhusplanens gyldighet ikke lot slike holdninger fremkomme tydelig da den nye småhusplanen ble behandlet. Det er påfallende at et slikt rent prinsipielt spørsmål først bringes på banen når utbyggere ikke lenger synes å være garantert rammetillatelse i pbe.

En utbyggergruppe med flere eiendomsselskaper og en rekke prosjekter i småhusområdene er involvert i flere av klagesakene. Typisk avslagsgrunn er i følge pbe at prosjektene er i strid med reguleringsplanens bestemmelser med hensyn til utnyttelse og tilpasning til omkringliggende bygningsmiljø og gir for hard utnyttelse i forhold til kravet om en helhetlig god løsning.

Gruppen samarbeider nært med et kjent arkitektfirma og er representert av et større advokatfirma. Vi mener det er svært uheldig at klagende advokat i dette selskapet viser seg å være tidligere seksjonsleder hos fylkesmannen og der var overordnet saksbehandlerne som behandler fylkesmannens klagesaker. At samme advokat, slik vi ser det, samtidig spiller en så aktiv og pågående rolle overfor klageinstansen gjør ikke saken noe bedre. Når vi så dessuten ser at fylkesmannen gir klager fullt medhold på alle punkter, men uten å ha hjemmel for slike vedtak, er dette meget foruroligende og betenkelig.

Vi har også merket oss at ledende arkitekt i det samarbeidende arkitektfirma samtidig har figurert i media som en svært sentral aktør i visse arkitektgrupperingers intense omkamp om småhusplanen.

Vi undrer oss også over at fylkesmannen ikke viser noen tegn til reaksjon overfor naboer som i sine klagesaker melder om både trusler, arroganse og klare ulovligheter i byggebransjen.

Skal fylkesmannens rolle som overordnet, troverdig klageinstans i det hele tatt ha noen som helst hensikt må hans integritet, kompetanse og absolutte nøytralitet være helt uklanderlig.

Vi anbefaler nå våre myndigheter å vurdere dette spørsmålet nærmere.

Vi retter samtidig honnør til byråd og de politiske partier som sluttet opp om den nye småhusplanen og som synes å motsette seg presset fra en profesjonsgruppe som kun er opptatt av særegne faginteresser. Uterommet er felles offentlig anliggende og angår først og fremst dem som skal bo i nærområdet og skal trives der. Med henvisning til både meningsmålinger og samtaler med utallige berørte beboere og velforeninger over hele byen fremgår det at folk flest ønsker en harmonisk tilpasning til nærmiljøet, jfr Kommuneplanen: "Oslos mangfold av lokalmiljøer og de ulike strøkenes særpreg og atmosfære er en viktig del av Oslos helhet som må tas vare på og videreutvikles. Ny bebyggelse søkes tilpasset eksisterende miljø slik at strøkspreget kan opprettholdes".

At Frp nok en gang forsøker å torpedere småhusplanen i Aftenpostens stadig like ensidige og forutinntatte vinklinger er ikke noe nytt og bør ikke tillegges vekt.

Kjell Jacobsen (leder)

Stig Nielsen (nestleder)

Utvalget for Harmonisk Fortetting

i småhusområdene (UHF)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!