- Hold deg unna Ullevål, gutt

Det er nesten absurd å våkne opp en lørdag uten at det er klubbfotball på tv, eller at det snakkes om Lyn, Tippeligaen, Adeccoligaen eller andre ufatt...

Tekst:

Publisert:

Det er nesten absurd å våkne opp en lørdag uten at det er klubbfotball på tv, eller at det snakkes om Lyn, Tippeligaen, Adeccoligaen eller andre ufattelig viktige saker, men forrige lørdag var en slik, og for en gangs skyld kjentes det godt. Det eneste jeg hørte prat om var Norges herrelandslag som skulle spille mot Island, og dette passet undertegnede utmerket. Norge var allerede utenfor sjanse til å kvalifisere seg, derfor brydde denne kampen meg akkurat der ryggen bytter navn.

Da er det mer behagelig å drodle litt om det som skal skje fremover, for gud hjelpe meg hvilken høst vi står foran. Rent sportslig skal vi ut i syv utrolig viktige kamper, og første lag ut er Aalesund, styrt hardt og brutalt av Kjetil Rekdal, som for øvrig er livslangt medlem av Vålerenga. Kan det bli verre?

Aalesund er, i motsetning til oss, i fritt fall på tabellen, og bør være overkommelig motstand på søndag. Dog er dette en kamp undertegnede ikke får sett, for jeg har fått beskjed av alle i Lyn om å holde meg lengst mulig unna Ullevaal Stadion. Årsak? Jeg har siden jeg begynt å jobbe i Lyn gått glipp av to hjemmekamper, begge med bryllup i utlandet som forklaring.

Den første kampen var lørdag 16. juni 2007. Da satt jeg i en middag med en mobiltelefon i lommen som vibrerte non stop. Davy Wathnes idoler ble gitt en fotball-leksjon av de sjeldne, og måtte tusle slukøret av Ullevaal-matta med 0-6 i målprotokollen. Så dro de på byen og feiret, men nok om det.

Andre gangen jeg ikke var på plass var faktisk mot Start i forrige hjemmekamp, for da var jeg i Stockholm, og i et overtroisk miljø (alle som spiller eller jobber med fotball tror av en eller annen merkelig grunn på de snodigste ritualer) betyr dette mye. Over 60 sms tikket inn på mobilen den søndagen, alle med klokkeklart budskap: HOLD DEG LANGT UNNA ULLEVAAL STADION NÅR LYN SPILLER.

Vel, jeg skal ikke være en festbrems, så søndag kommer jeg pliktoppfyllende på jobb klokken 12 og gjennomfører alle mine plikter med den største selvfølgelighet. Men når dommeren blåser i gang kampen, ja da trasker jeg rolig innover i marka med ipoden og sannsynligvis paraplyen min.

Når Lyn så har vunnet, og gutta danser sidedansen (eller hva det nå i huleste heter?) med Bastionen, kommer jeg tilbake og gjør klart til nedrigg.

Passer vel egentlig best slik, for nervene mine har neppe godt av den belastningen disse kampene er.

Vel, nok om det. Søndag kommer som sagt Norges minst sympatiske trener til byen, med et lag som ganske mange liker. Jeg tror av hele mitt hjerte vi kommer til å vinne denne kampen, og jeg tror Kasey Wehrman kommer til å herje på midten. Hadde jeg fått den mannen etter meg på banen hadde jeg blitt så redd at jeg hadde skåret rett høyre og sprintet rett i garderoben. Jeg er glad for at han er Lyn-spiller, og jeg tror vi får en glad høst.

God helg og heia Lyn!

Joachim Westher Andersen

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!