HPV-vaksine, ja takk

  For første gang har alle jenter i 7. klasse i Nordre Aker fått tilbud om forebyggende vaksine mot livmorhalskreft, etter at det ble en del av det n...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.03.2010 kl 11:47

 

For første gang har alle jenter i 7. klasse i Nordre Aker fått tilbud om forebyggende vaksine mot livmorhalskreft, etter at det ble en del av det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet fra og med skoleåret 2009/2010.

Flere ulike krefttyper forårsakes av virusinfeksjoner. Et slikt virus er HPV (Humant Papillomavirus) som er årsak til kreft i livmorhals, ytre kjønnsorganer, analkreft og noen typer øre/nese/hals kreft.

I Norge har vi et organisert masseundersøkelsesprogram mot livmorhalskreft. Alle kvinner i alderen 25–69 år innkalles til celleprøve hvert tredje år. Dette har halvert antallet tilfeller av livmorhalskreft. Likevel er det i underkant av 300 kvinner som utvikler denne typen kreft hvert år.

For omtrent 10 år siden ble det utviklet en vaksine mot HPV. Vaksinen Gardasil har vært tilgjengelig på resept i Norge siden 2006. De foreløpige tallene fra Folkehelseinstituttet viser at 30 prosent av jentene bosatt i Nordre Aker er vaksinert. Det som er påfallende er at det stor forskjell i vaksinedekning fra skole til skole og fra klasse til klasse. Ofte er det enkelte taleføre foreldre som har sterke meninger for eller imot vaksinen som drar resten med seg. De som nå takker nei bør, som i Trondheim, få en ny mulighet til høsten.

Det er foreldres sanne rett og plikt å være skeptisk og kritisk til hvilke vaksiner som gis til ungene deres. Flere personer har uttalt seg kritisk i media om HPV-vaksinen. Det betyr ikke at skeptikerne alltid har rett.

Det er beregnet at HPV-vaksinen med 80 prosent vaksinedekning årlig vil kunne forhindre at 150 kvinner blir rammet av kreft i livmorhalsen. I tillegg til å redusere risiko for kreft gir vaksinen 90 prosent beskyttelse mot kjønnsvorter, og halverer forekomsten av behandlingskrevende celleforandringer.

Årlig er det 3.000 kvinner i Norge som behandles for forstadier til kreft. Slik behandling kan gi økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler. Totalt 6.000 norske kvinner og menn får behandling for kjønnsvorter hvert år. Allerede ett år etter at jenter/kvinner i alderen 12–28 år fikk tilbud om HPV-vaksinen i Australia, rapporteres det om en halvering av antall kjønnsvorter. HPV-vaksinen er et godkjent legemiddel og har vært igjennom de nødvendige studiene for å få godkjenning. Vaksinens sikkerhet og bivirkninger er allerede godt dokumentert. Det er lov å være skeptisk til HPV-vaksinen, men det er større grunn til å være skeptisk til HPV-smitte, celleforandringer og kreft.

Sveinung Sørbye

Overlege, avdeling for klinisk patologi

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!