Hva i all verden skal denne brukes til?

Hva i all verden skal denne brukes til?

HVA I ALL VERDEN? Søppelkasse til venstre, og denne «hylle-innretningen» til høyre. Men hva er den ment for? Når søppelkassa til venstre er full, burde den ha blitt avlastet av en søppelkasse til på høyre siden. Men slik er det ikke. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

KOMMENTAR: Har du, som meg, undret deg over hva denne innretningen ved siden av søppelkassene på de nyopussede t-banestasjonene er? Her får du svaret. Det handler blant annet om et utdatert system, og endrede medievaner.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2016 kl 10:40

Jeg så den første gang på Kolsåsbanen. Jeg ventet på linje 2 på Gjettum stasjon i Bærum en gang i fjor (i ettertid har banen skiftet linjenummer til 3). Ved siden av søppelkassa er en merkelig «hylle», som i motsetning til søppelkassa på venstre side, har åpningene (to i tallet) i fronten.

Men hva er den ment for?

Da linje 3, Østensjøbanen, gjenåpnet mellom Brynseng og Bøler i januar, hadde jammen de oppgraderte utendørsstasjonene fått den samme hylla ved siden av søppelkassene.

Se bildet større

Denne designen er nå å finne på flere utendørsstasjoner på t-banen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

T-banenettet i Oslo har fått et løft de siste årene. Linjene i øst og vest har etter tur blitt oppgradert med nye skinner, flere avganger og moderniserte stasjoner. Kronen på verket var åpningen av Lørenbanen tidligere i år, med Løren stasjon som Oslos 101 t-banestsasjon, og den første nye siden Sinsen åpnet i 2003.

Og i høst var endelig rehabiliteringen og oppgraderingen av Nydalen t-banestasjon ferdig.

Men det er ikke det dette skal handle om. Det skal handle om at jeg ikke greier å begripe hva hyllesystemet på t-banestasjonen skal være godt for. Hvorfor ikke bare ha en dobbel søppelkasse?

Se bildet større

Hva bruker du hyllene til høyre til? FOTO: KARL ANDREAS

Er det meningen at man skal legge gratisaviser i dem? Det ble foreslått av en jeg snakket med som mente det kunne likne på tilsvarende i utlandet.

Men hvilke gratisaviser? Det er jo svært få gratisaviser «på gata» i Oslo lenger. Og hvis det er hensikten, blir det vel fort mye søppel på bakken, av aviser som «faller» ut og ned? Og gratisPAPIRaviser er vel litt 2014? (Med henvisning til året både dittOslos gratisaviser, som Nordre Aker Budstikke var en del av, og Aftenpostens Osloby ble avviklet)

En teori er at disse er en del av et standarddesign Ruter(?) har kjøpt inn til plattformene, og at man ikke har tilpasset det norske forhold. Men det virker vel litt for lite gjennomtenkt til å være sant?

Se bildet større

T-banestasjon med overbygg på perrongen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Jeg har sett ting bli oppbevart i dem. Det vil si søppel. Kaffepappkrus fra Narvesen. Men er det det de er ment for?

Jeg har ikke klart å finne noen god grunn for dette «designgrepet» og er vel neppe den eneste som lurer?

Derfor startet jeg jakten på et svar med å sende en e-post til Ruter.

– Innretningen du viser til er til kildesortering og gjenbruk. Tanken, for ti år siden, var at aviser og flasker skulle legges i dette sorteringsordningen, men dette har i liten grad blitt tatt i bruk. Merkingen er også borte på mange steder, svarer pressekontakt Øystein Dahl Johansen i Ruter.

Se bildet større

Søppelkasser uten lokk, med åpningen oppover gir noen utfordringer når det snør… FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Han gir meg medhold i at papiravisen har «lidd en smertefull død», og at kollektivreisende som leser avisen etter hvert har blitt et sjeldent syn. (Hvor mange smarttelefon-lesere går det per papiravis-leser på t-banen nå om dagen? Sjekk selv).

Johansen bekrefter dermed (dessverre) min antakelse om at anskaffelsen av systemet bare var litt for lite gjennomtenkt.

– Det skal nå gjøres en gjennomgang av designet på stasjonsområdene, hvor også disse søppelstativene er til vurdering, sier han.

Spørsmålet om hvor mange slike «hyller» som er plassert ut på t-banestasjonene, om flere stasjoner står for tur selv om systemet ikke fungerer som ønsket – og hva det har kostet – sender han imidlertid videre til Sporveien, som har ansvaret for stasjonene.

LES OGSÅ: «Dyrere på trikken? Den må du (lenger) ut på landet med»

Hos Sporveien får jeg svar fra Ina Helen Østby.

– Dette systemet ble i sin tid prosjektert av Reiulf Ramstad arkitekter og etablert på Carl Berners plass, Kolsåsbanen og Grorudbanen. Det ble da tatt inn som en del av Sporveiens designhåndbok for utforming av stasjonsområdene, skriver Østby i en e-post.

Se bildet større

Carl Berners plass: Prinsippet er det samme som på utendørsstasjonene – avafall skal kildesorteres – men her er det kanskje mer opplagt? FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Og ganske riktig finner vi det samme grepet på Carl Berner stasjon. Men i en litt annen utforming, og der har til og med sorteringshyllene, eller åpningene, fått hver sin merkelapp.

– I ettertid har vi erfart at søppelsorteringen for aviser og flasker ikke fungerer som ønsket. Vi har derfor gått bort fra disse elementene på nye Løren stasjon som åpnet tidligere i år.

Men hva er prislappen på å bygge et søppelsorteringssystem som var utdatert før det kom på plass? Kostnadsmessig er det ikke en vesentlig forskjell på å etablere søppelhåndtering med eller uten disse elementene på nye stasjonsområder eller når Sporveien uansett oppgraderer et område, opplyser Østby.

– Å skulle bytte ut eksisterende system for søppelhåndtering alle steder vil imidlertid medføre en vesentlig kostnad tatt innkjøp- og monteringskostnad i betraktning, og gjøres derfor i forbindelse med andre oppgraderinger eller på nye stasjonsområder/ banestrekninger i det videre, avslutter hun.

Kommentarene i saken fra Ruter og Sporveien er gitt tidligere i år.

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse