Kommentar:

«Hva med pengesjuke folk?»

«Hva med pengesjuke folk?»

Psykolog Egil-Arne Skaun Knutsen FOTO: PRIVAT

– Som ikke skyr noe for å heve seg selv opp ved å sørge for at andre ligger igjen smurt utover asfalten? Jeg kaller metoden for jalla. Den må være utgått på dato.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.02.2016 kl 15:23

  • Egil-Arne Skaun Knutsen (f. 1966) er psykolog, bosatt i Nordre Aker og driver egen praksis på Grefsen. Han har tidligere yrkesbakgrunn fra Forsvaret og Statoil, og jobber også mot bedrifter. Skaun Knutsen er fast spaltist i Nordre Aker Budstikke. Du kan lese flere av hans tankevekkende innlegg her.

Jeg forstår at jeg i mitt virke møter eller hører om mennesker og organisasjoner som har problemer som trengs å løses, mer enn at det fortelles om solskinnshistorier. Jeg vil likevel påstå at en del av de utfordringene som finnes i arbeidsliv når det gjelder lederskap og mangel på press og stressforståelse minner om noe som kan kalles for jalla. Det finnes mye bra, men denne artikkelen er kun om arbeidsliv og leven slik det forekommer i 2016.

Toppledere som er fullstendig overtatt av sitt eget Ego og som utøver sin lederjobb kun for å dyrke seg selv og sitt eget personlige maktdiggeri. De har ikke jobben for å bidra til felleskapet, trivsel, menneskers livskvalitet, familieliv og nattesøvn.

De er der for å vise at de kan gjøre det de kan gjøre fordi de har den posisjonen de har.

Et slikt lederskap er selvfølgelig et folkehelseproblem og en kostnadsdriver for samfunnet. Jeg håper og tror det ligger mer penger i å ha litt varme i hjertet sitt. Man kan da iallfall late som. Det er in å være hard, eller for å si det mer presist. Presset på toppene ser ut til å være så hardt at man må være knallhard for å komme dit og knall-hard for for å være der. Jeg aner ikke hvorfor. Men det ser ut til å være slik.

Jeg forstår at organisasjoner skal utvikle seg og holde seg aktuelle både når det gjelder salgsinntekter, effektiv drift (kostnader) og forretningsutvikling. Men jeg forstår ikke dette leven. Folk presses hardt, det diskuteres (krangles) høylytt på ledermøter,konflikter er i rettssystemet, det drikkes for å finne roen, det snakkes negativt om hverandre i gangene, folk mangler nattesøvn fordi de er redde for å ikke være gode nok.

Ansvaret legges på den som tør å reflektere høyt: «Kan ikke dette gjøres på en annen måte?». «Du må tenke nøye igjennom om denne jobben er for deg, det er nok av andre som vil ha jobben din», er svaret man får i pausen etter møtet.

Jeg kaller metoden for Jalla. Den må da være utgått på dato?

Kanskje er det enda mer krevende nå for tiden. Mange organisasjoner merker nok olje-prisnedgangen. Visst trenger vi utvikling, nedskalering noen steder og for at dette skal bli bra så trenger vi oppstart, nye arbeidsplasser og opp-skalering på andre områder.

Visst trenger vi modige eiere som tør å bære risiko ved å investere for å skape arbeidsplasser. Visst trenger vi et offensivt ”det offentlige”. Visst trenger vi alle å være fremoverlent.

LES OGSÅ: – 50-70 prosent av alle legebesøk handler om stress

Men at det skulle være positivt å drive med arbeidsliv og leven, det forstår ikke jeg.

Hva med akademiske tunge organisasjoner. Kulturen, forhold ledelse - medarbeider, vitenskapskjøret: «Jeg er den som vet, nå og for alltid hvordan det skal gjøres fordi jeg har en grad forstår du». Totalt uinteressert i samarbeid. Jalla.

Hva med pengesjuke folk som ikke skyr noe for å heve seg selv opp ved å sørge for at andre ligger igjen smurt utover asfalten. Jalla.

Hva med overarbeidede mellomledere som får ordrer fra heseblesende toppledere som om hva de skal gjøre uten særlig utdyping med den underliggende og usagte trussel om at: Ja, ja, ja. Vi vet hva den usagte trusselen er, det finnes alltid en annen som vil ha jobben min. Jalla.

Dess høyere opp i organisasjoner og dess mer penger som er i spill dess hardere konkurranseklima.

Den sterkestes rett er visst gjev å ha. Det er på tide å bli voksen. Det er på tide å gjennomskue våre smålige og Egokjørte liv. Hvis det er den sterkestes rett som gjelder så følger alltid den sterkestes plikt.

LES OGSÅ: Våkn opp forelder! Dette kan du mer enn bra nok

Den sterkestes plikt er å ikke ta fra en annen dennes mulighet til å skape seg et ok liv. Gjør man det er man intet annet enn en tyv av det simpleste slag. Og jeg gjentar. Jeg er ikke motstander av utvikling, det jeg reflekterer over er metode.

Min mening er at den sterkeste og modigste der det trengs er den som tør å lage gode organisasjoner hvor man viser en god forståelse for menneskelige normale muligheter og begrensninger når det gjelder press og stress. Mange finner det også positivt å fremme arbeidsglede og trivsel fordi de tror at det gir resultater på bunnlinjen. Jeg tror de har rett.

Til medarbeidere eller ledere som tåler så inderlig vel det som ikke hender deg selv. Du som er med på å lage og opprettholde dette jalla ved å ikke si i fra. Jeg ber deg om å se deg selv i speilet å bidra med ditt du også.

Det er mulig å lage positive prestasjonskulturer selv om viktigheten av å være fremoverlent er påtrengende!

Jeg vet at noen kjenner seg igjen. Jeg vet at andre ikke kjenner seg igjen i det hele tatt.

Egil-Arne Skaun Knutsen
Psykolog, Nordre Aker

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Les mer fra Egil-Arne Skaun Knutsen:

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!