Hva vil vi med SFO?

SFO har eksistert en stund nå, og det store flertallet benytter seg av tilbudet her i Oslo. Det gjør de først og fremst på grunn av tilsynsbehovet, me...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.05.2006 kl 09:32

SFO har eksistert en stund nå, og det store flertallet benytter seg av tilbudet her i Oslo. Det gjør de først og fremst på grunn av tilsynsbehovet, men også fordi de ser at det er et godt og nødvendig tilbud for barnas trivsel og utvikling. Man skulle med andre ord tro at SFO var kommet for å bli. Men med flere barn og færre årsverk, lavt lønnsnivå og mye deltid for de ansatte, kutt i overføringer fra både stat og kommune og hvisking i krokene om heldagsskole, får man inntrykk av en bred politisk enighet om langsomt å komme SFO til livs.

SFOene i Oslo har vært kasteballer mellom Utdanningsetat og bydelene i flere år. Etter å ha sortert inn under sistnevnte i snart halvannet år, kjennes virkningene av denne hestehandelen mer enn godt nok: Den har skapt et kunstig skille mellom skole og SFO.

Det har blitt vanskeligere å jobbe både i skole og SFO, fordi man får to ulike arbeidsgivere. Samarbeidet har blitt mindre fleksibelt og helhetstenkningen har fått svakere forutsetninger. Man krangler om plassen, måler hvert bøttekott og fakturerer hverandre for utstyr og tjenester. Alt dette er imidlertid overkommelig. Det største problemet er at SFO har blitt et "friskt pust" blant gamle kuttposter på skakkjørte bydelsbudsjetter! For selv om en SFO-plass koster aldri så mye, er man ikke selvfinansierte. I tillegg forsvant halve statsstøtta i fjor. Alt dette går ut over både barn, foreldre og ansatte – trivsel, kvalitet og arbeidsmiljø.

Baseledere lønnes lavere enn for eksempel avdelingsledere i barnehagene. Dette kan man gjøre ved å unngå formelle pedagogiske kompetansekrav. I tillegg har lønnsveksten vært lav over mange år, og man har en kort lønnsstige. Dette på tross av at man kan sitte som leder for baser med opp i mot 100 barn og et titalls assistenter.

Assistentene på sin side, får kun tilbud om deltidsstillinger. Disse er i størrelsesorden 50-55 %. Mange må finne seg i midlertidige ansettelser eller vikariater. Ved å skylde på vekslende barneantall, variasjon mellom hel til halv plass blant brukerne og barn med spesielle behov, kan man legitimere bruken av kortere engasjementer. Man har altså ikke råd til en jevn, god bemanning. Ved å gi svært små stillinger og lite faste ansettelser, får man en ustabil arbeidsstokk, med store utskiftninger året i gjennom. Hvem har vel råd til å bli i en så liten og uforutsigbar stilling?

Alt i alt er nok de fleste SFO-ansatte glade i jobbene sine. Det er meningsfylt og utfordrende å jobbe med barn; å gi omsorg og legge til rette for trivsel, lek og sosial læring. Debatter om SFO i mediene dreier seg gjerne om pris, oppholdstid og kvalitet – med service og brukerorientering i sentrum. Men hva med barna som går der, og hva med alle dem som jobber der? Noen må engasjere seg for å tale deres sak. Skole- og barnehagefolk er til sammenligning mye flinkere til å profilere seg i viktige saker.

Skal SFO fortsette å falle mellom to stoler, eller få status som det viktige bindeleddet mellom skole og fritid det er? SFO er en institusjon som gjør det mulig for foreldre å jobbe fullt, samtidig som barna får leke og utvikle seg i samspill med voksne og jevnaldrende. SFO er en viktig del av hverdagen for tusenvis av Oslobarn, ikke minst her i Nordre Aker.

De ansatte må selv komme på banen og stille krav til politikere og administrasjon:

Økt satsning på SFO: Større stillinger og faste ansettelser! Bedre lønnsbetingelser for de som tar vare på framtida vår, en lønn til å leve av! Mer penger til opplæring! Stopp kuttene i SFOs budsjetter – ikke la 6-åringer betale for kommunale underskudd!

Ansatte i SFO må bruke sin organisasjon, Fagforbundet, til å kjempe for framtida si. Fagforbundet er Norges største forbund. Med nesten 300.000 medlemmer er det tyngde bak kravene, det nytter ikke å stå alene! Alt for få SFO-ansatte organiserer seg. Skal SFO få bedre rammebetingelser i framtida, må det bli en selvfølge for alle ansatte å organisere seg. Alternativet er ytterligere stagnasjon. Ta kontakt med Fagforbundet og engasjer deg i kampen for barn og voksne på din SFO!

Vegard Aamodt

Nordre Aker fagforening, Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!