Kommentar:

– Hvordan ville vi bli mottatt?

– Hvordan ville vi bli mottatt?

Fritidsklubbleder Magnus Ormåsen, Abelloftet - Ullevål. FOTO: PRIVAT

– Som eneste ungdomsklubb fra vestkanten? De fortalte om ungdommer som gikk sultne og levde i fattigdom, var våre problemer «luksusproblemer»?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.01.2016 kl 19:27

Nylig var en kollega fra Abelloftet Fritidsklubb og jeg på et kurs for ungdomsklubbledere her i Oslo. På kurset deltok klubbledere fra hele byen. Det var en stor blanding av etnisiteter og religioner representert. Faktisk var jeg én av få etnisk norske som deltok.

Kurset var bra nok, men det store spenningsmomentet for egen del var hvordan vi ville bli mottatt. Vi var de eneste representantene fra en ungdomsklubb på vestkanten, og på toppen er vi private aktører, mens alle de andre klubblederne jobber i kommunen. I tillegg ble det snart tydelig at vi støter på ganske andre utfordringer i vår del av byen. Våre utfordringer ligger hovedsakelig på områdene psykisk helse, netthets, rus, forventningspress og stress.

Brorparten av de andre klubblederne kunne rapportere om utfordringer som gikk på fysisk vold, utagerende adferd, det man kanskje kan kalle mer klassiske ungdomsklubb-utfordringer. I tillegg kunne de fortelle om ungdommer som gikk sultne og levde i fattigdom. Dette er helt fremmed for oss i vår hverdag som ungdomsklubbledere på vestkanten.

LES OGSÅ: Det som gjelder: Move your ass, and your mind will follow!

Det ville vært enkelt for majoriteten av klubblederne å tenke at våre problemer var «luksusproblemer» og samtidig stilt seg skeptiske til vår rolle som private aktører oppi det hele. I sannhet var det da også dette jeg fryktet.

Virkeligheten var det stikk motsatte. Vi ble møtt med åpne armer og dialogen i kursets pauser er noe av det mest oppløftende jeg har opplevd, både som representant for ungdomsklubben og som privatperson. Jeg snakket med menn og kvinner med vidt forskjellig bakgrunn, både med tanke på nasjonalitet og religion, men alle lyttet til hverandre og var åpne for hverandres erfaringer og innspill og ikke minst levende engasjert i forebyggende arbeid og en best mulig hverdag for ungdommene i byen vår. Hvis det var noe unorsk med opplevelsen så var det nettopp denne åpne tilnærmingen til andre mennesker og den fullstendige mangelen på fordommer og generalisering.

LES OGSÅ: Brrr… Iskaldt for syklistene på Tåsen!

I disse dager vies det mye spalteplass til utfordringene med integrering og innvandring. Høyt utdannede mennesker med klippekort i mediene og garvede politikere roper varsku og forteller oss at vi må stille krav til våre nye landsmenn- og kvinner. Negative hendelser som involverer enkeltpersoner, eller mindre grupper belyses og trekkes frem som tegn på ukultur hos hele grupper basert på nasjonal, eller religiøs tilhørighet.

På den andre siden fremstilles det norske som et perfekt, tidløst ideal som ”de andre” må forstå og tilpasse seg. Hva da med alt vi kan lære av andre kulturer? Det virker som det mest skremmende for mange er at det å møte folk fra andre kulturer tvinger oss til å reflektere over egen kultur, og egne verdier, og innse at vi har en lang vei å gå fremdeles.

Lærdommen jeg sitter igjen med fra kurset, utover det rent faglige, er hvor viktig det er å møte andre mennesker med åpenhet, positivitet og læringsvilje.

Magnus Ormåsen, leder av fritidsklubben Abelloftet på Ullevål.

Magnus Ormåsen var også en av de nominerte til Årets Navn i Nordre Aker - les mer her.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Nordre Aker Budstikke: Hold deg oppdatert med vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!