Hvorfor bryr vi oss ikke mer om hvordan de gamle har det?

Hvorfor bryr vi oss ikke mer om hvordan de gamle har det?

Hvorfor bryr vi oss ikke mer om hvordan de eldre har det? Vi skal jo alle dit, forhåpentligvis? skriver Kristin Tufte Haga. (Illustrasjonsfoto. Foto: Magnus Fröderberg, norden.org. Bildet er Creative Commons-lisensiert)

KOMMENTAR: Selv om mange eldre har det bra, så er historiene om det motsatte mange. Rart ikke flere bryr seg om hvordan de gamle har det. Skal vi ikke alle dit?

Tekst:

Publisert:

Historier dukker opp. Om eldre som ikke trives. Ikke har det bra der de er. Være seg i omsorgsboliger, sykehjem eller kanskje korttidsplasser. Kommunale eller private.

Eller historier om ensomme og syke hjemme i egen bolig.

LES OGSÅ: Superkokken testet maten i omsorgsboligene: – Hadde jeg servert dette hjemme hadde jeg fått kjeft!

Avisene skriver om noen av disse historiene. Ofte står det ressurssterke pårørende bak det at historiene faktisk kommer så langt som ut i media og til resten av folket.

For det skal sies, dagens eldste virker stort sett å være en godt dressert og høflig gjeng. Som helst ikke ønsker å være andre til bry, som ikke vil rope høyt eller klage.

Eller kanskje ikke tør å klage, for de er redde for at det skal bli verre? Litt sånn samme følelsen av å klage på barnehagen – vil det gå utover barna våre?

Det skjer dessverre at familier og pårørende blir sjokkerte, lei seg, desperate og ikke minst overrasket, da de ser hvordan far eller mor har det og hvordan de kan bli behandlet – eller snarere mangel på behandling – på sykehjemmet eller korttidsplassen.

Eller kanskje skuffelse og overraskelse over miljøet og servicen i og rundt omsorgsboligene.

Overrasket kanskje fordi det ofte er første bekjentskap med den offentlige eldreomsorgen. For de færreste oppsøker vel sykehjem eller korttidsplasser, så sant man ikke har et ærend der selv.

LES OGSÅ: Datter etter farens opphold på Tåsen Helsehus: – Det gjør vondt langt inne i hjertet mitt!

Som journalist kommer man tett på de pårørende og de gamle selv, i slike saker. Det kan være vanskelig å bare være profesjonell, og ikke la seg berøre.

For man har jo kanskje selv fortsatt en mor eller far i live, og skal jo selv også forhåpentligvis bli gammel. Og bli beboer i en omsorgsbolig, kanskje bo i sykehjem, eller kanskje bli boende hjemme og være avhengig av hjelp både en og fire ganger i løpet av dagen?

Oppsummerer man litt sånn for seg selv etter sosiale sammenkomster, middager, selskap og så videre, så er det faktisk veldig sjelden eldreomsorgen blir diskutert. Alle mulige andre store eller mindre samfunnsspørsmål og problemstillinger er temaer i ny og ne.

Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv og mitt sosiale liv, men så langt er det ihvertfall veldig lenge mellom hver gang noen legger eldreomsorgen på middagsbordet. Og meg og min omgangskrets er veldig langt etter tjueårene!

Er eldreomsorg ikke tema fordi vi kanskje tenker at det er så lenge til?

Eller at vi ikke ønsker å tenke så mye på at vi skal bli gamle? Men greit å bli gammel også – alternativet er jo mye verre.

Eller er eldreomsorg manglende tema fordi folk generelt ikke har en aning om hvordan det står til i eldreomsorgen rundt omkring, og tenker at det sikkert er helt greit?

LES OGSÅ: Dagfinn fortviler: Lørdagsgrøten til de eldre er så kald at smøret ikke smelter!

Hvorfor bryr vi oss ikke mer om hvordan de gamle har det?

Det er underlig at ikke flere ikke-pårørende og yngre generasjoner bryr seg om nettopp ståa i eldreomsorgen.

Ikke bare av nestekjærlighet og omsorg for generasjonen i løypa foran oss. Men også kanskje av ren egoisme? For skal vi ikke forhåpentligvis alle dit, bli gammel og muligens bli avhengig av hjelp fra andre? Og vi vil jo ha det best mulig, da også?

For en stund siden, så dukket det opp en facebookside som heter Verdig eldreomsorg. Den ble raskt stor. I skrivende stund snart 65.000 følgere.

Et talerør og en samleside for nettopp eldreomsorgen rundt omkring i landet. En sykepleier startet siden. Lite ante hun kanskje om den enorme oppslutningen facebooksiden om eldreomsorg skulle få.

Lurer du på hvordan det står til i eldreomsorgen i Norge, eller vil du engasjere deg og vite mer, så er det et tips å like denne siden. Der kommer noe av virkeligheten frem.

En aktiv facebookside, og de forskjellige sakene som blir lagt ut der, synes å bli lest av veldig mange. Alle kommentarer og delinger til de forskjellige sakene sier vel mye om akkurat det.

Det er bra og litt beroligende. For det betyr jo at det likevel er en del der ute som brenner for og er veldig opptatt av at det skal være en nettopp verdig eldreomsorg for alle.

I tillegg, hovedstadens nysatsing på Alders- og demensvennlig by, med bydel Nordre Aker som pilot, skal også finne frem til erfaring, tiltak og aktiviteter som skal gjøre Oslo til en bedre by å bli gammel i. Det er bra.

Det er vel også slik at det er de triste og ikke så hyggelige historiene som media skriver mest om. Sikkert også mye på grunn av at er folk fornøyde, så tenker de vel kanskje ikke over at det er viktig og hyggelig å også dele og spre gla'sakene.

LES OGSÅ: Til min gamle far – jeg er imponert over deg i dag!

Så derfor kanskje veldig langt mellom gla'historiene i avisene om eldreomsorg. Men de finnes sikkert de også. Heldigvis.

Jeg har en gla'historie nå.

Pasienten – ganske aldrende – ble etter en lengre og grundig medisinsk vurdering, sendt videre og skrevet inn for ytterligere utredning og behandling sent søndag kveld.

Høy feber og et veldig smertefullt ben, som det ikke gikk an å trå ned på. Han fikk plass med en gang, rett til full undersøkelse, røntgen og ultralyd uten ventetid.

Diagnosen kom etter veldig kort tid, faktisk i løpet av samme timen som han ankom. Kraftig lymfebetennelse. Medisinering ble umiddelbart satt igang, og med smertestillende.

Så startet etterbehandling og rehabilitering. Flott enerom fra dag én, faktisk så lenge det er behov. Rent og pent overalt – og blide og hjelpsomme ansatte overalt.

Rehabiliteringen, eller korttidsplassen, som varte gjennom nesten en hel uke, besto blant annet av nedkjøling og kompresjon flere ganger daglig. I tillegg vask og stell hver dag.

Han ble også fulgt ut for spasering hver dag i det vakre sommerværet, selv med vondt i benet er det viktig å røre på seg.

Maten var også helt upåklagelig.

I tillegg, punktlige og daglige oppdateringer per telefon til pårørende om utviklingen. Til og med påtegnet hjerte på medisinboksen som fulgte med da han ble skrevet ut, og kunne dra hjem.

Hvem pasienten var? Ikke min mor eller far. Men hesten min.

Kristin Tufte Haga
Journalist

Hva mener du? Kommenter under, eller send en e-post til tips@nab.no!

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!