Jeg, en Vestkantalkoholiker!

Jeg kunne drikke i fred, jeg hadde økonomi, arbeid, familie, landsted og hytte på fjellet. Barna mine var vellykkede og i bilen hadde jeg god plass ti...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.03.2006 kl 10:05

Jeg kunne drikke i fred, jeg hadde økonomi, arbeid, familie, landsted og hytte på fjellet. Barna mine var vellykkede og i bilen hadde jeg god plass til min røde og hvite Engelske Setter. Min kone skjønte at jeg var glad i en drink, men det var jo også de fleste i vår omgangskrets.

Jeg hadde en høyere utdannelse å slå i bordet med og var respektert i min omgangskrets og i det sosiale liv.

Dessuten var jeg veloppdratt fra en godt ansett familie og kunne te meg i sosiale sammenhenger. Var ofte midtpunkt i selskapslivet så som også i næringslivet ved mitt kloke hode og gode humør.

I mange år drakk jeg for mye og hadde det svært så bra, jeg bodde jo fortsatt på Vestkanten og alt jordelig gods var på plass. Alle har vi en innside hvor vi slipper få inn, på min innside var det mørkt og ble stadig mørkere, nesten umerkelig! De der ute måtte ikke, for enhver pris, se mitt indre og hvordan jeg selv hadde det inni meg. Fasaden ble svært viktig å opprettholde.

Gudskjelov, jeg hadde jo alkoholen, den hjalp i de vanskelige stundene!

Leger og psykiatere hjalp svært lite, jeg kunne ikke være ærlig nok med dem!

Jeg brukte all min kunnskap til å skape situasjoner hvor jeg kunne briliere med gode viner, riktig "foredrink", god Whisky av ypperste merke og selvfølgelig Cognac til kaffen/longdrinks. Problemet var at jeg fortsatte der de andre stoppet, drakk mer og fortere. Jeg skjønte jo at dette ikke var som det skulle og begynte å drikke i smug og på unormale tidspunkter.

Fortsatt var min gode fasade min beste beskytter mot å bli oppdaget som problemdrikker, for alkoholiker, det var jeg jo ikke!

Familien var de som først ante uråd og det ble mange ubehagelige situasjoner. Dette måtte jeg gjøre noe med! Så jeg skaffet meg drikketid hvor jeg forberedte og planla at jeg skulle være alene, i fred, på hytta, reiser osv, min kreativitet hadde ingen grenser for å skaffe meg drikketid. Med dette kom løgnen og manipulasjonen og til slutt at jeg ikke likte meg selv. Det ble et slitsomt arbeid 24 timer i døgnet. Depresjon, var noe andre hadde. De var veike og kunne ikke mestre sitt liv. Nå var jeg der selv!

Gudskjelov, jeg hadde jo fasaden og alkoholen!

Jeg levde fortsatt i den tro at så intelligent og vellykket som jeg var, var det jo bare å brette opp ermene å slutte med spriten? Så jeg prøvde å bare drikke vin, bare drikke øl osv., men jeg ble jo like full og konsekvensene ble jo akkurat de samme, moderere meg kunne jeg ikke uansett hvor mye jeg prøvde.

Alkoholen hadde vendt seg mot meg og var ikke lenger min venn, men min største fiende!

Jeg hadde prøvd alt uten å lykkes og jeg skjønte at jeg kunne ikke drikke, problemet var bare at jeg kunne ikke la være heller. Egenverdet/selvtilliten var på bånn og konsekvensene var nå blitt så store at, hva var vitsen, dette livet var jo bare noe dritt, det var ingen som forstod meg eller gjorde som jeg ville. Hvis de bare, de andre… kunne gjøre som jeg ville så kanskje jeg kunne slutte, men det ville de ikke. Livet mitt var i stor fare, jeg hadde fått en alkoholisk tankegang som ene og alene var destruktiv.

Jeg var skilt, barna ville ikke ha noe med meg å gjøre, de fleste venner var borte, jeg var blitt en alenedrikker. Fasaden var der fortsatt, arbeid, landsted osv., men det hjalp ikke lenger, det stod om livet mitt. Jeg nevner ikke alle de medisinske konsekvensene drikkingen fikk for kroppen min, men holdt på å dø av dem også.

Selv for en som var døende av alkohol finnes det en løsning, det kreves bare at du har et ærlig ønske om å slutte å drikke og er villig til å gjøre hva som helst for å greie det.

"Hva som helst" ble for meg å søke hjelp! For hjelpen finnes der ute, uansett hvor skamfull og nede du er. Første skritt kan være å ta kontakt med en som har samme problem som deg og som har blitt edru, hva gjorde han/hun? Jeg valgte det medisinske hjelpeapparat som krisehjelp og Fellesskapet Anonyme Alkoholikere for å holde meg edru.

Jeg er edru for i dag, det kan jeg bestemme selv og greie det! I går er dagen som er gått, om morgendagen vet jeg ingen ting, men i dag skal jeg være edru!

Det meste av mitt tidligere liv har jeg fått tilbake, men det viktigste av alt, det er godt å være meg igjen.

Jeg har en sterke tro på at det er kun en edru alkoholiker som kan hjelpe en annen alkoholiker, vi er så like og har stort sett gått den samme ødeleggende veien med små variasjoner, så det som jeg har greid, kan du også, men ikke alene!

Å bli edru er ikke for pyser!

Har du ikke en edru alkoholiker som du kjenner, kan du ta kontakt med Anonyme Alkoholikere.

Om min vei til edruskap blir din vei, det vet jeg ikke, men det finnes en løsning, enten du er liten eller stor, kvinne eller mann!

Jeg vet i dag at jeg er alkoholiker, men jeg er edru og har fått livet tilbake. Fasaden og alkoholen hjalp ikke på mine problemer, de forverret dem, de tok nesten livet av meg!

Hadde det ikke vært for mitt veletablerte liv, gode økonomi, og min syke tro på at vellykkethet kom med penger/status hadde jeg kanskje søkt hjelp tidligere?

Jeg, en Vestkantalkoholiker!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!