Kan det være så fryktelig vanskelig da?

Ikke mange metrene bak dette treet lå bæsjen (innfelt). FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Brukerne av Bergskogen ønsker ikke hundebæsj på stien og der barna leker.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.03.2018 kl 13:13

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

BERG: Denne plakaten (bildet over) henger på et tre i Bergskogen.

Budskapet er klart, og det er vel ikke så kravstort å ønske seg «Bergskogen fri for bæsj nå,» eller…?

«Hilsen alle barn og voksne som bruker skogen».

Frodige Bergskogen, med sitt biologiske mangfold, historiske kvaliteter og eldorado for kortreiste naturopplevelser, slynger seg bak Berg skole, og på østsiden av t-banen mot Ullevaal stadion.

LES OGSÅ: Bergskogen er ett av åtte områder byrådet ønsker å bevare – med gamle trær og flere truede arter

Da jeg ruslet gjennom Bergskogen en morgen denne uka, hadde jeg knapt passert plakaten med den rimelig tydelige oppfordringen, før denne deilige kladden lå godt plassert rett ved stien.

Se bildet større

Æsj da. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Et hendig uhell, eller pur demonstrasjon?

Tja, vi gjenbruker denne kommentaren, signert undertegnede, fra april 2017:

Bånn i bøtta. Hvor teit går det an å bli?

Jeg elsker hunder. Jeg har vokst opp med hund, og har rett som det er besøksansvar for en hårete fyr med massevis av energi.

Hund er trivelig, men endel hundeeiere er skikkelig teite. Og det (håper jeg) de fleste hundeeiere kan enes om.

Vi henger ikke opp bæsjeposene (ja, det er det hundeeiere sier) i trær eller på gjerder.

LES OGSÅ: Fra en hundeeier til en annen: – På en drøy kilometer lå det 32 hundeposer i veikanten, samtlige var ikke-nedbrytbare.

Gjerdet ved Maridalsvannet i april 2017. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Bildet over her er tatt i dag ved Maridalsvannet. Og hva skal man egentlig si? Henge opp posene på gjerdet? Kom igjen'a…

Det er så idiotisk, lavpanna og korttenkt. Hvor tror du posene skal ta veien? Forsvinne i løse lufta? På magisk vis omgjøres til vakre grønne blader? Eller at noen kommer og takknemlig plukker dem ned igjen og tar med til nærmeste søppelkasse fordi du ikke gadd?

Det er rimelig utopisk.

Og hvis du tror det får alle dem som fra før er litt skeptiske til bikkjer, eller regelrett hater hunder, til å omfavne de vimsete og sleivete firbeinte hårdottene, ja så tror jeg (ganske sikkert) at du tar grundig feil.

De kommer til å hate hunder, og hundeeiere, ti ganger mer. Og dessverre kan jeg ikke klandre dem for det. I alle fall ikke det med hundeeiere.

LES OGSÅ: Cato: – Jeg hater hunder. Satan. Fyttifaen i helvete. Beklager språkbruken min.

For hundeeiere som binder poser på gjerder og i trær, kaster posene langs veien (da komposteres i alle fall ikke dritten, i motsetning til om den hadde blitt liggende i veikanten), lar bæsjen ligge igjen på fotballbaner og andre steder folk ferdes og risikerer å tråkke i en illeluktene klase, er hverken sjarmerende eller veldig hyggelige.

(Hæ? Er det virkelig mulig å bare la hundebæsjen ligge igjen på fotballbanen? Ja, tydeligvis…)

Så ta deg/dere sammen, ta med posen til en søppelkasse. Bare gjør det. Det er ikke så vanskelig. Og våren blir mye triveligere for oss alle. Med eller uten hund.

(Bare spør Tone, hun har plukket opp maaange hundeposer.)

LES OGSÅ:

Vi sier som Alf: – Jeg blir flau av å være hundeeier.

Det er ikke bare hundeeiere som henger søpla i trærne. Husker du denne kreative måten å kvitte seg med søpla på?

Må du finne deg i at hundeeiere kaster posene i søppelkassen din? Her er svaret.

Styrelederen om hundebæsjen som dukker opp om våren: – Snart like møkkete som et nypløyd jorde.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse