KOMMENTAR: Hjelp, vi skal på juleferie - med NSB

For første, og muligens siste gang, tok vi toget på vei til juleferie.

KOMMENTAR: Hjelp, vi skal på juleferie - med NSB

 

For første, og muligens siste gang, tok vi toget på vei til juleferie. Men det har ingenting med at toget ikke var i rute å gjøre.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.01.2015 kl 14:28

To spente familier, og med en hund, troppet opp i veldig god tid på Oslo Sentralstasjon, 4. juledag. Etter først å ha tatt lokaltoget fra Kjelsås til Oslo.

Hver jul reiser vi sammen, noen dager til fjells. I år bestemte vi oss for å droppe bilen. Nå skulle vi være miljøbevisste og ta toget i stedet. Men muligens for aller siste gang også.

Egentlig begynte denne
juleferien med NSB allerede en uke før avreise.  For egentlig hadde vi booket oss inn på juleferie på Voss, og med tog til Voss. Hotellbookingen gjorde vi allerede i august.  Men en uke før vi skulle dra på juleferie, mottok vi mail fra hotellet på Voss. De hadde ikke husket på, da vi booket i høst, at hotellet ikke åpnet før 5. juledag. Men vi måtte gjerne bli en dag ekstra altså.  

Vel, det passet
oss dårlig, flere av oss måtte være tilbake i Oslo 1. nyttårsdag. Så da kansellerte vi oppholdet på Voss, og booket oss i stedet inn på Geilo. Der var heldigvis hotellene åpne hele romjulen.

Endre togbillettene?

Vi var sikre på at det skulle bli en smal sak å endre togbillettene til Oslo, Geilo, Oslo i stedet.  Togbilletter som forresten kostet til sammen nesten 8500 kroner. I ettertid har vi jo tenkt at vi kanskje skulle vurdert fly til Bergen, og transport derfra til Voss. Ikke sikkert det hadde blitt dyrere, kanskje snarere tvert imot.

Vel, tilbake til billettendringen. Etter å ha ringt til NSB om billettendringen, fikk vi beskjed om at dette ikke kunne ordnes via nett eller mail. Vi måtte komme personlig til en betjent togstasjon, og få endret billettene der. Mange betjente togstasjoner finnes ikke lenger, men vi dro til Oslo sentralstasjon. Men der fikk vi beskjed om at toget til Bergen 28. desember kl. 12.03, var snart fullt, så de kunne ikke endre billettene uten å kansellere de først. Og da kunne det jo skje at billettene ble booket av noen andre.

Men vi fikk
et stempel på billettene, og med en kommentar med kulepenn (!) om at vi skulle av på Geilo. Og så når vi var tilbake i Oslo - etter juleferien - så kunne vi komme tilbake for å få refundert pengene. (Det samme gjaldt for så vidt vår eldste datter, som har studiebevis for å få rabattert billett. Hun må også komme tilbake etter reisen, for å få refundert mellomlegget fra voksen til student. For det gikk ikke å gjøre automatisk da vi booket billetter gjennom telefonsamtale med NSB.)

Kort? Nei takk


Søndag 28. desember.
Kl. 12.03.  Oslo - Bergen-toget sto klart på perrongen. Billetter var som nevnt bestilt god tid i forveien, helt tilbake til oktober. Ved bestillingen ble det presisert at vi ønsket å ha setene mot hverandre - 4 plasser i vognen hvor det er lov å ha med hund. Og fire plasser mot hverandre i ordinær vogn. Det var ikke noe problem å ordne, slik vi oppfattet NSB.

Blant annet gledet vi voksne oss veldig til å spille kort fra Oslo til Geilo. Endelig - mer enn tre timer non stop kortspilling.

Stor ble jo da skuffelsen, da vi om bord oppdaget at det kun var booket seter to og to. Barna ble ikke bare skuffet, men også kjempesure. De ville jo også gjerne spille kort. Ikke funket internettet noe særlig heller. Etter mye om og men fikk vi i hvert fall snudd en toseter, slik at i alle fall barna fikk sitte mot hverandre. Men stemningen begynte nå å bli noe forsuret. Den eneste som så ut til å gi blaffen, var faktisk bikkja, som for første gang jo hadde egen barnebillett og «eget sete». Og med flere andre hunder, kaniner og andre dyr i samme vogn, så begynte jo dette å bli riktig så spennende.

Vi voksne tenkte at ja, ja. Vi får da sette oss i kafevognen i stedet. Der er det jo bord og sofaer/stoler.

Fulle av optimisme for igjen å kunne få spilt litt kort, toget vi inn i kafevognen. Kjøpte kaffe, brus og vafler.

Det var slett ikke fullt i kafevognen. Likevel tok det nøyaktig 10 minutter før vi fikk beskjed om at det slett ikke var lov å spille kort i kafevognen. Derimot var det greit at folk satt der og tegnet, leste bøker og aviser, spilte på mobilen og så videre.

Vi spurte om hvor det sto at det ikke var lov å spille kort. Men det sto ingen steder, det var bare sånn. Vi foreslo at vi kunne spille til det evt. ikke var flere ledige bord igjen. Men det gikk nok ikke. Uskrevne regler er uskrevne regler.

Det bør nevnes at konduktøren i mellomtiden var innom og sjekket billettene våre. Han virket noe oppgitt over at vi ikke hadde fått endret togbillettene, slik at de var utstedt til Geilo, og ikke fortsatt til Voss.

Kort i hundevognen?

Vi måtte jo da slukøret forlate kafevognen. Men vi kunne jo kanskje bytte plasser med barna? De hadde jo i hvert fall to seter mot hverandre. Kanskje vi kunne få til å spille kort der?

Barna ble sendt inn i kafevognen, vi toget tilbake til «hundevognen». Frem med kortene, opp med kofferten som bord. Men idet vi skal dele ut kortene, så dukket konduktøren opp igjen, med klar beskjed om at vi måtte snu den ene toseteren riktig vei, slik at ingen satt med ryggen til kjørestrekningen. Men det gjør jo noen uansett da, for av de som er heldige å få fireseterne, må jo nødvendigvis to av dem sitte mot kjøreretningen?

Vi ba også pent om vi kunne sitte mot kjøreretningen til Geilo, hvor vi faktisk skulle gå av toget, og så snu toseteren andre veien der. Men det gikk nok ikke. Her var det regler som ikke var til å rikke på. Så da måtte alle reise seg opp i vognen, for skal du snu én toseter, så må hele rekken med seter justeres deretter.

Gikk kanskje fint...

I skrivende stund var vi kommet til Vikersund. Bikkja hadde nå hoppet opp i setet, og virkelig funnet roen. Barna var i kafevognen inntil de eventuelt ble kastet ut derfra. Nettet skulle nemlig virke bedre der enn i «hundevognen». Trodde vi, for ingen av oss klarte å koble oss på nettet noe steder i toget. Nettet var stabilt ustabilt stort sett hele veien.

En oppsummering etter litt over en time. Barna fortsatt i kafevognen, ikke kastet ut. Tre av de voksne ble forhåpentligvis sittende i vogn syv. Lesende, sovende, tittende ut av vinduet. Jeg havnet opp i Noah's ark, eller i  «hundevognen», med bikkja på setet ved siden av. Hvis alle nå satt helt stille - et eller annet sted i toget - helt frem til Geilo, så gikk kanskje resten av togturen helt fint.

Kristin Tufte Haga

journalist

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!