KRONIKK: Skogvern er god klimapolitikk

KRONIKK: Skogvern er god klimapolitikk

FORSLAG: Forslag om nye naturreservat ligger i Miljøverndepartementet, blant annet området i Lillomarka. Her Arnodd Håpnes,(fra Kjelsås) biologi og fra Naturvernforbundet, med hunden Luna, ved annen anledning i Lillomarka. Foto: Kristin Tufte Haga

- Vern er ikke å sette en «konserverende osteklokke» over et areal, slik noen hevder. Vern er å la naturen få råde seg selv.

Tekst:

Publisert:

LILLOMARKA: Vi ser veldig mange trær når vi tar oss en tur i skogen.De er grønne og lukter godt. Glade fuglelyder bryter stillheten, selv i den vinterkalde tiden. Her inne har tusenvis av arter sine levesteder. Sopper med rare navn, fugler, sjeldne lavarter, billearter med spesialiserte tilpasninger til et liv i gammeskog og mye annet.

Skogen følger traust med på alt, den visker bare til oss når vinden kjæler med greinene og rusker i bladverket. Men hvordan står det egentlig til med artene og livsformene som har skogen som sitt leveområde?

Titter vi bak barhenget ser vi at det biologisk sett ikke alltid er så bra. Mange steder står skogen tett, ensformig og menneskemanipulert. Vi ser ikke mange troll her lenger og huldra, er ho også borte? Mange av våre skoger er bare en masse unge trær i monokulturskog, der viktige levesteder for mange arter er ødelagt av intens hogst.

Her har en del skogarter problemer med å overleve. Men i noen mindre områder spredt omkring finnes naturskog med en mer intakt skogøkolgisk dynamikk, der også sjeldnere arter knytta til gammel skog fremdeles finner livsgrunnlag. Områdene som er i verneprosess i Marka har nettopp slike sjeldne økologiske kvaliteter. Oppsplitting skaper problemer.

I våre nærområder i Marka er dette veldig tydelig når man ser skogen i et økologisk og bevaringsbiologisk perspektiv. Flyr vi over Marka ser vi at de en gang sammenhengende, store skogene er splittet opp i mange små biter. Hogstflater, ungskogpartier, bilveier og kraftlinjer skjærer gjennom skogen.

Går vi inn med biologbriller finner vi at mindre enn to prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år. Også i Marka er det kritisk lite gammelskog igjen, fordi de aller fleste er for lengst hogd og omgjort til biologisk fattig kulturskog. Når det blir langt mellom flekkene med gammelskog får mange gammelskogavhengige arter problemer. Yngre skog og hogstflater er uoverstigelige barrierer for en del sjeldne arter.

TIPS NORDRE AKER BUDSTIKKE!

De siste restene av gammelskog må derfor bevares. Vern er ikke å sette en «konserverende osteklokke» over et areal, slik noen hevder. Vern er å la naturen få råde seg selv slik at skogen utvikler seg med minst mulig menneskelig påvirkning som kan true den naturlige skogøkologiske dynamikken og de sjeldne artene og naturtypene.

Markavern er nødvendig. Det er viktig å bevare de biologisk beste skogområdene, slik skogvernet i Marka legger opp til. Det beste i Marka kan ha andre kvaliteter enn de beste skogområdene i Buskerud eller Trøndelag, og de relative verdiene er viktige å kartlegge.

Alle de eventyrskogene som er i verneprosess er de biologisk viktigste kjente arealene i Markasammenheng. Det er grundig dokumentert biologiske verdier, inkludert sjeldne og trua arter i alle disse områdene.

Verneforslaget kalt Lillomarka, fra Slengfehøgda/Revelikollen og nordover til Granberget er ett av dem. Området er godt kartlagt, og 17 mindre kjerneområder er registrert innenfor det større, sammenhengende verneforslaget. Her finnes mye gammel granskog, med mye død ved, som man ellers finner lite av i Lillomarka.

Død ved er levesteder for svært mye sjeldent biologisk mangfold, blant annet sopp og insekter. Det er også områder med rikmyr, sørvendte berg og rasmarker, som gir en rik og særegen botanikk.

Det er registrert rødlista sopparter som duftskinn, svartsonekjuke og gråkjuke i gammelskogen flere steder i området. De to førstnevnte er arter som kun har død ved av gran som levested. Gråkjuke har samliv med gran på kalkrik grunn. Orkideen smalmarihand fins på flere myrer. Ellers er det registrert flere rødlistede arter av markboende sopp.

Arter trues og naturen taper. Markaloven sikrer ikke skognaturen og artsmangfoldet mot den største lokale trusselen, skogbruk. For å bevare skog må derfor naturmangfoldloven benyttes. En kamp mot skogvernet i Marka vil være en kamp mot bevaring av biologisk mangfold i Norge.

LES OGSÅ: Ett hus var til salgs i Marka. Solgt halv million over takst

Norge har omkring 80.000 kvadratkilometer med produktiv skog. Bare to prosent av dette er vernet. Skogforskerne mener det på lengre sikt bør vernes minst 10 prosent produktiv skog hvis vi skal sikre nødvendig variasjon og livsmiljø for våre skoglevende arter.

Vern er nødvendig om vi skal stanse tap av biologisk mangfold og det er den aller viktigste metoden vi har for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder. For mange av artene er det livsnødvendig at noen skogområder får utvikle seg fritt på naturens egne premisser. Her lever sjeldne insekter, noen er enda ikke oppdaget av vitenskapen.

Her finnes også et mylder av fugler, planter moser, sopp og lav i mange former og varianter. Store sammenhengende gammelskogområder er økologisk viktigst men samtidig mest utsatt for ødeleggelse. Naturvernforbundet har sett at hogst har ødelagt områder som burde vært vernet på grunn av sitt artsmangfold. På tross av dokumentasjon av biologiske verdier skånes ikke slike områder.

I Marka, slik som i resten av Norge er det bare vern etter naturmangfoldloven som sikrer de beste områdene. Det er viktig å huske at: Halvparten av de nesten 5000 artene som står på rødlista over de mest utryddingstruede artene i Norge har sine levesteder i skogen. 19 naturtyper i skog står på rødlista for naturtyper, de fleste er truet på grunn av hogst.

Vi trenger derfor en betydelig økning av skogvernet, både nasjonalt og lokal, hvis vi skal greie å bevare vår unike naturarv i skogen. I noen tilfeller trengs også restriksjoner mot andre typer aktiviteter som kan true sjelden arter og natur. Slike restriksjoner må være faglig godt begrunnet.

Det finnes natur som kan være sårbar uten at dette synes godt for folk flest, men da finnes det altså gode grunner til evt. restriksjoner. Bestemmelser bør være spesifikke tilpasset til de enkelte verneområdene ut fra sårbarhet og økologi. Mer skogvern er også god klimapolitikk.

LES OGSÅ: Her er folkets vintertur-favoritter. Men noe mangler i Nordre Aker..

Skogene våre spiller også en svært viktig rolle i karbonkretsløpet. Karbon fanges av planter gjennom fotosyntesen og omgjøres til karbohydrater. Store mengder av dette karbonet lagres i skogsjorden. For at karbonet skal fraktes fra trærne og ned i jorda trengs det sopp! Noen av våre mest kjente matsopper er viktige medhjelpere, slik som kantarell, steinsopp og piggsopp.

Det er mykorrhizasopp med «røtter» som kalles mycel, og dette vever seg sammen med trærnes røtter. Flateskogbruk kan føre til at mange av de karbonfangende soppene forsvinner. Da reduseres skogens evne til å lagre karbon.

LES OGSÅ: Jubel på Sørbråten. Miljøverndepartementet sier ja til helårsboliger

Flatehogst gjør også at nedbrytingen i skogsjorda øker, fordi sollys og varme slippes ned og setter fart i omdannelsesprosessene i jorda. Det gjør at mye mer av det lagrete karbonet slippes tilbake til atmosfæren. Skogvern er derfor også et viktig tiltak som kan bidra til å dempe klimaforandringene, til glede for oss som liker villsnø under skiene.

Mer vern av gammel og biologisk verdifull skog er den viktigste bevaringsmetode for å sikre artsmangfoldet. Skogvern vil også føre til at karbonlagrene på disse arealene – og mykkorrhizasoppene - opprettholdes. Gammel skog fortsetter å fange og lagre karbon, og skogvernarealene vil være verdifulle i klima- og biomangfoldsammenheng i hundrevis av år. Mer skogvern er også god klimapolitikk.

Norge har undertegna både Biodiversitetskonvensjonen og Bernkonvensjonen, der vi er forplikta til mer vern og bevaring av planter og dyr som hører naturlig til i norsknatur. Vi må verne mye mer skog for å følge opp våre internasjonale forpliktelser og stanse tapet av planter og dyr innen 2020. Vi har et stort ansvar for å bevare naturarven for kommende generasjoner.

Samtidig er verneområder viktige referanseområder og forskningsobjekter og de er viktige i undervisningssammenheng. Slike skoger er også unike rekreasjonsområder og viktig å bevare av helsemessige årsaker. Derfor er markavernet viktig – for alle oss som er glade i naturen og det fantastiske naturmangfoldet som finnes i disse områdene.

Arnodd Håpnes

Biolog og i Naturvernforbundet

(Red anm.: Forslag om naturreservat skal vedtas av Kongen i Statsråd, miljøvernministeren møter på slottet når saken er klar.)

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!