KRONIKK: Tungtvann – hva er det?

KRONIKK: Tungtvann – hva er det?

Espen Klouman-Høiner som Leif Tronstad og Anna Friel i rollen som agent Smith i NRK-serien «Kampen om tungtvannet», som tok tv-publikumet med storm søndag. FOTO: Foto: Filmkameratene AS/Jiri Hanzl

«Kampen om tungtvannet» satte ny seerrekord for en premierepisode av en norsk dramaserie, da den ble vist på NRK søndag kveld. Her forklarer stortingspolitiker og kjemiker Kristin Vinje hva som er så spesielt med tungtvann.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.02.2015 kl 08:11

1,2 millioner så «Kampen om tungtvannet» da NRK viste første og andre del av TV-serien regissert av Per-Olav Sørensen søndag 4. januar. Jeg var en av dem som fulgte med fra sofaen med sterk interesse og til stor begeistring. Serien har fått svært gode omtaler - vel fortjent etter min mening!

Jeg skal ikke begi meg videre ut på noen beskrivelse av TV-serien, men siden jeg er kjemiker vil jeg benytte anledningen til å dvele litt ved den vitenskapelige siden av historien. Det er ikke hver dag kjemien blir en sentral del av en spenningsserie på TV, men her handler det altså om tungtvann.

Så, hva er egentlig tungtvann? Og, hvilken rolle spilte norske vitenskapsmenn i den dramatiske historien om industriell produksjon av tungtvann ved Norsk Hydro i Telemark?

Vi får innblikk i det tette samarbeidet mellom vitenskapsmiljøet ved Norges Tekniske Høgskole, NTH - nåværende NTNU og Norsk Hydro. Vi blir også presentert for internasjonalt fremragende vitenskapsmenn innen fysikk og kjemi, som Niels Bohr og Werner Heisenberg, som begge har hatt stor betydning for utviklingen av naturvitenskapen.

Tungtvann er kjemisk sett nært beslektet med vanlig vann; dihydrogenoksid - H2O, som består at to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Tungtvann, derimot, består av to deuteriumatomer og ett oksygenatom, dideuteriumoksid - D2O. Deuterium er også kalt tungt hydrogen, og er en stabil isotop av hydrogen. Forskjellen består i at kjernen i deuteriumatomet består av et nøytron og et proton, mens den vanligste hydrogenkjernen består av kun ett proton.

Den kjemiske formelen for deuterium er 2H eller D. Det kalles også for hydrogen-2. Isotopnavnet kommer fra det greske navnet deuteros, som betyr to. Omtrentlig 0.015 % av all hydrogen er deuterium (0.030 % i forhold til vekt). I havet finner man omtrent et deuteriumatom pr 6500 hydrogenatom.

Tungtvann er en vannklar væske uten lukt og smak, og den skiller seg fra vanlig vann blant annet ved at både smeltepunktet, kokepunktet og tetthet er høyere. Tungtvann anvendes i kjernereaktorer, som moderator for å bremse nøytronene slik at disse får den riktige hastighet, men også som varmeutvekslingsmedium.

Leif Tronstad, som er en av hovedfigurene i TV-serien, er en relativt ukjent skikkelse for de fleste av oss. Som vitenskapsmann, kriger og nasjonal strateg er han imidlertid historisk betydningsfull og var en annerledes motstandshelt. Bare 33 år gammel ble Tronstad utnevnt til professor i uorganisk kjemi i 1936, og ble dermed en av Norges yngste professorer. Tre år tidligere hadde han kontaktet Norsk Hydro med ønske om å utvikle tungtvannsproduksjon ved anlegget på Vemork i Telemark. Han var sentral i oppbygginga av dette anlegget. Han døde dessverre i kamphandlinger før krigens slutt, i mars 1945.

Werner Heisenberg er nok en mer kjent skikkelse, iallefall for oss som har studert kjemi og fysikk. Han ble professor ved universitetet i Leipzig i 1927, bare 26 år gammel. I 1932, 31 år gammel, fikk han Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid innen kvantemekanikken.

For egen del vil jeg alltid forbinde ham med usikkerhetsrelasjonen i teoretisk fysikk som sier at hvis vi vet helt nøyaktig hvor en partikkel er, kan vi ikke finne ut nøyaktig hvor raskt den beveger seg!

Werner Heisenberg ledet nazistenes atomprosjekt. Heisenberg trengte tungtvann, som kun ble produsert av Norsk Hydro på Vemork, til reaktoren han skulle bygge. Tungtvannsfabrikkens skaper, vitenskapsmann og motstandsmann Leif Tronstad fattet mistanke ved tyskernes tungtvannkjøp og kontaktet derfor engelsk etterretning.

I forbindelse med TV-serien er det trukket frem nye aspekter ved Heisenbergs virke, som belyser ulike sider av hans motivasjon for sin forskning i forbindelse med hans rolle under 2. verdenskrig.

Niels Bohr var en av de mest kjente fysikerne i det 20. århundre og er kjent som grunnleggeren av kvantemekanikken. I 1922 fikk han nobelprisen i fysikk, for sitt studium av atomstrukturen og strålingen som ble sendt ut fra atomene. 

Bohr sin aller viktigste vitenskaplige oppdagelse var atommodellen. Ved å studere det enkleste atomet, hydrogenatomet, og dets linjespektrum, erklærte han at dets elektron bare utstrålte energi når det gikk fra ett tillatt nivå til et nivå med lavere energi. Atomet kan absorbere og gi fra seg energi bare i gitte mengder, kvanter, som tilsvarer energiforskjellen mellom tillatte nivåer.

Jeg ser med glede frem til flere epsioder i denne spennende og innholdsrike TV-serien, som tydeligvis fanger interesse blant store deler av befolkningen. Dermed drypper det også inn viktig kunnskap om kjemiens spennende verden, og det gleder jo en gammel kjemiker!

Kristin Vinje
Stortingsrepresentant (Høyre) og kjemiker.
Bor på Korsvoll.

Dette innlegget ble først publisert på kristinvinje.no

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende en e-post.

Annonse
Se bildet større

Kristin Vinje er utdannet kjemiker, og sitter på Stortinget for Høyre. Hun bor på Korsvoll og var tidligere finansbyråd i Oslo. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!