KRONIKK: Tungtvann – hva er det?

Espen Klouman-Høiner som Leif Tronstad og Anna Friel i rollen som agent Smith i NRK-serien «Kampen om tungtvannet», som tok tv-publikumet med storm søndag. Foto: Foto: Filmkameratene AS/Jiri Hanzl

«Kampen om tungtvannet» satte ny seerrekord for en premierepisode av en norsk dramaserie, da den ble vist på NRK søndag kveld. Her forklarer stortingspolitiker og kjemiker Kristin Vinje hva som er så spesielt med tungtvann.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.02.2015 kl 08:11

1,2 millioner så «Kampen om tungtvannet» da NRK viste første og andre del av TV-serien regissert av Per-Olav Sørensen søndag 4. januar. Jeg var en av dem som fulgte med fra sofaen med sterk interesse og til stor begeistring. Serien har fått svært gode omtaler - vel fortjent etter min mening!

Jeg skal ikke begi meg videre ut på noen beskrivelse av TV-serien, men siden jeg er kjemiker vil jeg benytte anledningen til å dvele litt ved den vitenskapelige siden av historien. Det er ikke hver dag kjemien blir en sentral del av en spenningsserie på TV, men her handler det altså om tungtvann.

Så, hva er egentlig tungtvann? Og, hvilken rolle spilte norske vitenskapsmenn i den dramatiske historien om industriell produksjon av tungtvann ved Norsk Hydro i Telemark?

Vi får innblikk i det tette samarbeidet mellom vitenskapsmiljøet ved Norges Tekniske Høgskole, NTH - nåværende NTNU og Norsk Hydro. Vi blir også presentert for internasjonalt fremragende vitenskapsmenn innen fysikk og kjemi, som Niels Bohr og Werner Heisenberg, som begge har hatt stor betydning for utviklingen av naturvitenskapen.

Tungtvann er kjemisk sett nært beslektet med vanlig vann; dihydrogenoksid - H2O, som består at to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Tungtvann, derimot, består av to deuteriumatomer og ett oksygenatom, dideuteriumoksid - D2O. Deuterium er også kalt tungt hydrogen, og er en stabil isotop av hydrogen. Forskjellen består i at kjernen i deuteriumatomet består av et nøytron og et proton, mens den vanligste hydrogenkjernen består av kun ett proton.

Den kjemiske formelen for deuterium er 2H eller D. Det kalles også for hydrogen-2. Isotopnavnet kommer fra det greske navnet deuteros, som betyr to. Omtrentlig 0.015 % av all hydrogen er deuterium (0.030 % i forhold til vekt). I havet finner man omtrent et deuteriumatom pr 6500 hydrogenatom.

Tungtvann er en vannklar væske uten lukt og smak, og den skiller seg fra vanlig vann blant annet ved at både smeltepunktet, kokepunktet og tetthet er høyere. Tungtvann anvendes i kjernereaktorer, som moderator for å bremse nøytronene slik at disse får den riktige hastighet, men også som varmeutvekslingsmedium.

Leif Tronstad, som er en av hovedfigurene i TV-serien, er en relativt ukjent skikkelse for de fleste av oss. Som vitenskapsmann, kriger og nasjonal strateg er han imidlertid historisk betydningsfull og var en annerledes motstandshelt. Bare 33 år gammel ble Tronstad utnevnt til professor i uorganisk kjemi i 1936, og ble dermed en av Norges yngste professorer. Tre år tidligere hadde han kontaktet Norsk Hydro med ønske om å utvikle tungtvannsproduksjon ved anlegget på Vemork i Telemark. Han var sentral i oppbygginga av dette anlegget. Han døde dessverre i kamphandlinger før krigens slutt, i mars 1945.

Werner Heisenberg er nok en mer kjent skikkelse, iallefall for oss som har studert kjemi og fysikk. Han ble professor ved universitetet i Leipzig i 1927, bare 26 år gammel. I 1932, 31 år gammel, fikk han Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid innen kvantemekanikken.

For egen del vil jeg alltid forbinde ham med usikkerhetsrelasjonen i teoretisk fysikk som sier at hvis vi vet helt nøyaktig hvor en partikkel er, kan vi ikke finne ut nøyaktig hvor raskt den beveger seg!

Werner Heisenberg ledet nazistenes atomprosjekt. Heisenberg trengte tungtvann, som kun ble produsert av Norsk Hydro på Vemork, til reaktoren han skulle bygge. Tungtvannsfabrikkens skaper, vitenskapsmann og motstandsmann Leif Tronstad fattet mistanke ved tyskernes tungtvannkjøp og kontaktet derfor engelsk etterretning.

I forbindelse med TV-serien er det trukket frem nye aspekter ved Heisenbergs virke, som belyser ulike sider av hans motivasjon for sin forskning i forbindelse med hans rolle under 2. verdenskrig.

Niels Bohr var en av de mest kjente fysikerne i det 20. århundre og er kjent som grunnleggeren av kvantemekanikken. I 1922 fikk han nobelprisen i fysikk, for sitt studium av atomstrukturen og strålingen som ble sendt ut fra atomene. 

Bohr sin aller viktigste vitenskaplige oppdagelse var atommodellen. Ved å studere det enkleste atomet, hydrogenatomet, og dets linjespektrum, erklærte han at dets elektron bare utstrålte energi når det gikk fra ett tillatt nivå til et nivå med lavere energi. Atomet kan absorbere og gi fra seg energi bare i gitte mengder, kvanter, som tilsvarer energiforskjellen mellom tillatte nivåer.

Jeg ser med glede frem til flere epsioder i denne spennende og innholdsrike TV-serien, som tydeligvis fanger interesse blant store deler av befolkningen. Dermed drypper det også inn viktig kunnskap om kjemiens spennende verden, og det gleder jo en gammel kjemiker!

Kristin Vinje
Stortingsrepresentant (Høyre) og kjemiker.
Bor på Korsvoll.

Dette innlegget ble først publisert på kristinvinje.no

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende en e-post.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon