På vei til Stilla mens pappa er i fengsel

– Mye lokalhistorie, men også om hva krigsopplevelser og traumer kan gjøre med ett barn, forteller Gudveig Henryette Aaby om Motstandsbarn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.03.2017 kl 15:16

Se bildet større

Mor og barn ved Stilla, mens far er i fengsel. FOTO: PRIVAT

Gudveig Henryette Aaby er som forfatter Liv Riktor Lykkenborg, lokal fra Grefsen, i historielaget, og har lest boka Motstandsbarn. Aaby har gitt sin vurdering av boka til Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, som Nordre Aker Budstikke gjengir deler av her.

Boken Motstandsbarn er først og fremst en selvbiografisk fortelling om forfatterens egen oppvekst, opplevelser og erfaringer under den andre verdenskrig, men samtidig så mye, mye mer.

At handlingen stort sett foregår i vårt eget nærmiljø, gjør boken selvsagt ekstra aktuell for historielagets medlemmer, både historisk og lokalhistorisk er den derfor et viktig dokument, og som sådant, er den svært viktig på et historisk plan.

Men det er bare ett moment av tematikken, ett annet, og uhyre viktig i vår tid, er at den dokumenterer tydelig hva krigsopplevelser og -traumer kan gjøre med ett barn.

I dag, hvor vi er vitner til mange barn som kommer fra krigsherjede land som Syria, sikkert med mange forferdelige opplevelser i bagasjen, er boken svært innsiktsfull.

Den kjente barnepsykologen Magne Raundalen skriver i forordet til boken at «Krigen varer hele livet» og at Motstandsbarn «er en av de viktigste og mest brennaktuelle bøkene jeg har lest på lenge fordi den handler om hva krig gjør med barn, familie og nærmiljø.»

Det tredje planet som er behandlet i boken, er også tidsaktuelt og uhyre viktig i dag, er en religionskonflikt som utvikler seg etter krigens slutt, med en mor som er medlem av Smiths venner, og en far som er ordinert prest i den norske kirke, noe som selvsagt fikk store konsekvenser for familien som helhet.

Den historiske fortellingen

Hvem av oss som vokste opp på Grefsen-området etter den andre verdenskrig, husker ikke barneboken «Mens far var på Grini»? Boken ble skrevet av Liv Riktor Lykkenborgs foreldre under pseudonymet Ulla Riktor, derav det senere familienavnet Riktor. Mange av oss husker sikkert også bokens Gro, den eldste datteren i familien som fikk sjokk, og ble sengeliggende etter at hennes far ble arrestert, dette er Liv Riktor Lykkenborg selv.

Vi møter jegpersonen i boken, Liv, allerede om høsten i 1939 da familien flytter inn i Lofthusveien 18, i et stort hus med en stor hage, på hjørnet av Damveien.

Da var familien på seks personer, brødrene Rolf og Fred; kalt Lillefar, og søstrene Liv og Anne Marie; kalt Anneliten.

For å klare utgiftene til huskjøpet, leide familien ut annen etasje av huset, og politiadjutant Rolf Meyer flyttet inn med kone og to barn. Pappa Fredrik Petersen var glad for å få en aktet tjenestemann i politiet i huset, men ante ikke at dette skulle bringe vanskeligheter etter hvert. Det viste seg nemlig at Rolf Meyer ble en betrodd NS-politimann, oppgradert til major i ordenspolitiet i Oslo, og vaktsjef på Gimle, selveste residensen til Quisling.

Med en far som involverte seg i den illegale pressen like etter at krigen hadde brutt ut, og som snart ble svært aktiv i motstandsbevegelsen, til tross for en aktiv NS mann som leieboer, aner vi mye av spenningen og driven i boken. Da en ettersøkt jødefamilie søker tilflukt hos familien Petersen i en uke, blir ikke spenningen mindre.

Lokalhistorisk befinner vi oss i området rundt Disen gård, og det er imponerende hvor god forfatterens hukommelse er. I tillegg til dramatiske opplevelser, forteller hun lett og morsomt om barna som leker på det egentlige Disenjordet, som lå der Disenveien ligger og opp mot Aker sykehus, om kjøpmann Sekkelsten i Kjelsåsveien og om Gransjordet hvor de også lekte.

Krigshistorisk skildrer boken mangelen på mat, kyllinger i kjelleren i Lofthusveien 18, hvordan hagen ble en matressurs, og fremfor alt hvordan det var å være sulten fordi det simpelthen ikke var mat nok til enhver tid, og hvordan matmangelen gjorde oppfinnsomheten stor hos de fleste.

Historiske dokumenter er det mange av i Motstandsbarn. Liv Riktor Lykkenborg har funnet mange autentiske brev fra korrespondansen mellom sin mor i Lofthusveien og sin far som satt inne. Disse er interessante og verdifulle bidrag til vår krigshistorie.

Mot slutten av krigen skulle Liv begynne på skolen, og skildringen av hvordan datidens skolesystem med to elever for mange i klassen ble løst, ved å la den ene av dem få privatundervisning hjemme av en lærer som familien kjente godt, frøken Larsen, men som Liv fryktet, er skremmende.

I slutten av boken får vi interessante opplysninger om illegalt arbeid, bygget på notater og artikler etter forfatterens far, og ikke minst om hans tale om fangenskapet holdt på Grefsen bedehus, samt noen artikler han skrev etter krigen.

Leieboeren, Rolf Meyers skjebne etter krigen, er også dokumentert i boken, han som selv hevdet at han bare var et passivt medlem av NS, men like fullt ringte på hos sin vertsfamilie bare noen få dager etter at fembarnsfaren Fredrik Petersen var blitt arrestert av tyskerne, og meddelte at han ikke aktet å betale husleie fra da av.

Krigen og barn

Noe av tematikken i boken viser seg i den lille jenta Liv som fikk psykiske problemer i form av traumer og angst, også lenge etter at hun hadde vokst opp. Tidligere har Liv Riktor Lykkenborg behandlet dette, og andre familieproblemer i debutboken «Bur til en skadet fugl» som kom ut i 1982.

Liv var pappas jente fremfor noen. Hennes mor hadde hendene fulle med to gutter og de to andre søstrene, lillesøster Berit som ble født under krigen og etter at de kom til Lofthusveien, og ikke minst Anneliten som var svakelig og mye syk. Det sjokket Liv fikk da hennes far ble arrestert 9. juli 1943, lot seg ikke hele før hun kom i psykoterapi som voksen.

Hennes traumer i denne forbindelsen og hennes skrekk og redsel over flyalarmen som stadig sendte alle i de mørklagte husene ned i kjelleren, soldatene som marsjerte i Lofthusveien, sammen med vonde episoder i hjemmet, voldte dype sår i et sårbart barnesinn, ett barnesinn som skulle utvikle seg til å bli en kunstner i voksen alder. I tillegg til å være en god forfatter, er hun en dyktig tegne- og akvarellmaler, og som kunstner er hun kanskje spesielt sårbar.

Enkel og lettfattelig

Motstandsbarn er en så enkel og lettfattelig bok å lese, at den også passer for barn fra tolvårsalder. For oss som er interessert i lokalhistorien vår, er den et meget viktig tidsbilde. Mange av oss vil nikke gjenkjennende både til stedene, navnene og ikke minst bildene bak i boken, og kanskje også til de mange skildringene av lokalhistoriske hendelser.

Men også de som ikke har samme bakgrunn som oss som er vokst opp i dette området, er boken uhyre interessant som fortelling om hvordan hverdagsmennesker hadde det under krigen, og ikke minst gir den oss innsikt i hvordan en krig kan påvirke barnesinn også i våre dager hvor krigsskadde barn kommer til vårt land.

Liv Riktor Lykkenborg har gitt ut Motstandsbarn på eget forlag - Quintano forlag. Deler av eventuelt overskudd går til bistandsarbeid for barn i krig.

Gudveig Henryette Aaby

Annonse
Annonse