Lønnsomhet kan ikke alltid styre kollektivtrafikken

Lønnsomhet kan ikke alltid styre kollektivtrafikken

50-bussene på endeholdeplassen i Nydalen. Men nummer 55 mangler. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

MENINGER: «Selv om et lønnsomhetsprinsipp skal praktiseres ved drift av kollektivtrafikken vil det være tilfeller der lønnsomhet må være underordnet hensynet til spesielle forhold og brukergrupper,» skriver styremedlem Marte Veierød i Lillo terrasse borettslag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.06.2017 kl 13:37

LILLO/GREFSEN: Styrerepresentant Marte Veierød i Lillo terrasse borettslag, bydelsutvalgsleder i Nordre Aker, Per H. Christiansen (H), og leder for helse- og sosialkomiteen, Bente M. Larsen (Ap), var 30. mai på deputasjon i Samferdsels- og miljøkomiteen på Rådhuset.

Der kom de med innspill til ny Holdeplasstruktur for kollektivruter i Oslo, og tok nok en gang opp behovet for 55-bussen – Lillo-bussen – som ble nedlagt i 2013.

Bydelspolitikerne har lenge jobbet for å gjenopprette den nedlagte bussruta, og var også i fjor høst på deputasjon i Rådhuset. I etterkant valgte byrådsavdelingen for miljø og samferdsel å støtte Ruters avgjørelse om ikke å gjenopprette bussruta. Se linker til historikken lenger ned i saken.

Se bildet større

BU-leder Per Henry Christiansen, styremedlem i Lillo terrasse borettslag, Marte Veierød og leder av helse- og sosialkomiteen, Bente M. Larsen, etter deputasjonen 30. mai. FOTO: UTLÅNT

Under gjengir vi med tillatelse innlegget Marte Veierød holdt til politikerne 30. mai.

Til politikerne i Samferdsels- og miljøkomiteen: Innspill til de foreslåtte prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo

Vi vil begynne med å takke dere for at dere tar initiativ til å skape tydelige kriterier til holdeplasstruktur, og involverer oss interesserte og reisende. At det nå også åpnes for at reisende skal kunne medvirke når det tas vurderinger rundt enkeltholdeplasser er noe vi ser frem til.

Vi har tidligere vært på deputasjon her hos komiteen og fortalt hvordan vi savner bussen i vårt område på Lillo, rute 55A, som ble nedlagt i 2013. Denne ruten ble nedlagt uten at vi reisende hadde noe å si, da beskjeden om nedlegging plutselig en dag hang på holdeplassene.

For de eldre og de med lavere mobilitet var dette eneste kollektivtilbud i området. Denne ruten er naturlig for oss å nevne igjen her i dag, men betraktningene vi gjør vil være gjeldende også for andre steder og ruter der tilsvarende forhold eksisterer.

Selv om et lønnsomhetsprinsipp skal praktiseres ved drift av kollektivtrafikken vil det være tilfeller der lønnsomhet må være underordnet hensynet til spesielle forhold og brukergrupper. Det er tre områder vi mener bør tilsi mindre strengere lønnsomhetskrav:

  • Topologi: Ruter viser til den optimale holdeplassavstanden og hvordan de fleste synes det er greit å gå 5 minutter til nærmeste holdeplass. Når topologien i området er utfordrende med bratte bakker og store høydeforskjeller, kan selv 600 meter til nærmeste holdeplass være for krevende. Hos oss på Lillo kan avstanden i luftlinje til alternativ kollektivtransport på Ring 3 synes å være beskjeden, men høydeforskjellen gjør det vanskelig eller umulig å forsere. Spesielt dersom man har lavere mobilitet, triller en barnevogn eller må bære dagligvarer til egen bopel. Dette er noe som bare blir vanskeligere på vinterstid.
  • Tilgang til offentlig tilbud: Når det er ønskelig å redusere bilbruk til et minimum, og redusere parkeringsmulighetene for å gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil, så forutsetter det at det foreligger et alternativ gjennom kollektivtransport. For oss på Lillo betjente rute 55A flere offentlige tilbud der man er oppfordret til å la bilen stå. I den ene enden betjente den skolene og flerbrukshallen på Grefsen og Engebråten, samt Grefsen gravlund og Lillohjemmet. I den andre enden betjente ruten flere offentlig tjenester, Storo kjøpesenter og kollektivknutepunkt på Storo og i Nydalen.
  • Begrensede lokale parkeringsmuligheter i områder som har høy utnyttelsesgrad og liten parkeringskapasitet: Rute 55A betjente spesielt boligområdet på Lillo og Nedre Grefsen. Dette er et område med lav parkeringsdekning (30 %) og som er definert som en del av indre by. For å kunne holde biltettheten nede i området er det imidlertid en forutsetning med et godt alternativ til bil. Attraktiviteten på kollektivtilbudet må da bli høyere for at det skal velges fremfor bil.

Jeg representerer i dag Lillo terrasse borettslag som er det største borettslaget på Lillo med 264 andelseiere. Og jeg vet at vi også har støtte fra andre borettslag i området. Vi mener disse kriteriene må vektlegges ved legging av kollektivrutene i Oslo for å hindre mindre ønskelige effekter, både økonomiske og sosiale.

I forbindelse med rute 55A har det blitt sett på alternative traseer, og Ruter selv kalkulerte en gjenåpning til ca. 3 millioner kroner (i 2014). Tilbudet inkluderte halvtimes ruter mandag-lørdag. Til sammenligning ser vi at gjenåpningen av Jomfrubråten stasjon koster 22 millioner kroner, og der er det ca. 300 meter til nærmeste stasjon i tilnærmet flatt terreng.

Det har vært vanskelig for Ruter å prioritere budsjettmidler til gjenåpning av rute 55A, gitt dagens kriterier. Vi håper at dagens bystyre ser urimeligheten i dette, og bistår til at vi igjen kan få et miljøvennlig transportalternativ på Lillo og Nedre Grefsen.

Styret i Lillo terrasse borettslag
med støtte fra beboerne på Lillo

Delta i debatten? Send ditt innlegg til debatt@nab.no!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse