Mangelfull konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven

Mangelfull konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven

– Arbeidene med utviklingsområdene som er nedfelt i kommuneplanen må settes på vent til Oslo bystyre har behandlet saken på nytt etter at det foreligger lovbestemte konsekvensutredninger som skal sikre at bystyret har et forsvarlig beslutningsgrunnlag, skriver Harald Hodt. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP (ILLUSTRASJONSFOTO)

DEBATT: Kommuneplanvedtaket fra høsten 2015 bygger på alvorlig mangefull saksbehandling. Konsekvensutredningen skulle i følge bestemmelsene i Plan- og bygningsloven gått mye mer i detalj for de utpekte utviklingsområdene, skriver Harald Hodt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.05.2017 kl 15:19

Høsten 2015 vedtok Oslo bystyre gjeldende kommuneplan. I kommuneplanens juridiske arealdel er det nedfelt bestemmelser og retningslinjer. I § 11.2 er det bestemt at utviklingsområdene i ytre by med kollektivknutepunkter bør ha en samlet områdeutnyttelse på 125 prosent. For de stasjonsnære områdene bør det være en samlet områdeutnyttelse på 100 prosent.

I kommuneplanens punkt 14 og 16 omhandles kommunens konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven bestemmelser. I punkt 14 uttales følgende:

«Konsekvensutredningen er gjennomført på et overordnet nivå som er beslutningsrelevant for konkrete forslag til arealbruk og planbestemmelser. Da utbyggingen i hovedsak vil foregå som fortetting og transformasjon beskrives det ikke konsekvenser for hvert enkelt av de foreslåtte utviklings- og transformasjonsområdene. Konsekvenser beskrives derfor samlet for alle utviklings- og transformasjonsområder innenfor temaene beskrevet i planprogrammet.

I plan- og bygningsloven kapittel 4 er det inntatt generelle utredningskrav. I § 4-2 andre ledd er det bestemt at kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn.

Bestemmelsen er supplert med forskrift og Miljøverndepartementets veileder om konsekvensutredninger.

LES OGSÅ: Leder av byutviklingskomiteen (Ap): Aldri har kommuneplanen vært viktigere

I forskriften er det blant annet bestemt:

• Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres.

• For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan.

• Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye utbyggingsområder eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad.

I departementets veileder uttales følgende:

• For kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredningen beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder.

• For kommuneplanens arealdel bør fokus for konsekvensutredningen være å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. Utredningen må få frem: 1) Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene, 2) Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene, 3) Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger.

• Et sjekkspørsmål kan være: ”hva må vi vite for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk?”

• Forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene, hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Det uttales også at utredning av alternativer bør stå sentralt i kommuneplanens arealdel. Med «alternativer» menes her både alternative løsninger for overordnet utbyggingsmønster og alternative konkrete utbyggingsforslag. I punkt 3 i veilederen uttales det at spørsmål om fremtidig utbygging eller ikke, samt hvilket arealformål områdene skal ha, vil være særlig relevante tema for utredning når beslutninger skal tas om arealbruk på et overordnet nivå.

• Vedtak om nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel innebærer en juridisk bindende avklaring av arealformål. Konsekvensutredning på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken.

LES OGSÅ: «Enten skyldes det uvøren bruk av passer. Eller så har de bare bestemt seg for å rasere hele området. Jeg klarer ikke få dette til å henge sammen.»

I 2016 behandlet Sivilombudsmannen en sak (sak 2015/3365) som gjaldt Drammen kommunes kommuneplanvedtak om å endre arealformålet for et stort friområde til «transformasjonsområde for byutvikling». Saken har stor overføringsverdi. Sivilombudsmannen la til grunn at Drammen kommune ikke hadde foretatt en konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens bestemmelser.

På bakgrunn av lovens bestemmelser om konsekvensutredning fremstår Oslo kommunes behandling av saken som svært mangelfull. Konsekvensutredningen skulle i følge bestemmelsene i Plan- og bygningsloven gått mye mer i detalj for de utpekte utviklingsområdene. Kommunens uttalelser, som fremkommer i tredje avsnitt, er ikke forankret i lovverket. Dette må føre til at arbeidene med utviklingsområdene som er nedfelt i kommuneplanen må settes på vent til Oslo bystyre har behandlet saken på nytt etter at det foreligger lovbestemte konsekvensutredninger som skal sikre at bystyret har et forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Harald Hodt
Beboer innenfor utviklingsområdet på Smestad. Engasjer i Nabolagsgruppen Bevar Smestad - bevar den grønne byen

Delta i debatten? Send ditt innlegg til debatt@nab.no!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse