ANNONSE
Annonse

Maridalen til salgs

"Dagens boligpolitikk er preget av raske penger, av det offentliges tilbaketrekning og politisk ansvarsfraskrivelse", skriver samfunnsgeograf Guro Gab...

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE
Annonse

"Dagens boligpolitikk er preget av raske penger, av det offentliges tilbaketrekning og politisk ansvarsfraskrivelse", skriver samfunnsgeograf Guro Gabrielsen og arkitekt Bård Isdahl i en ny bok om Oslo. ("Bo i bysentrum – by i bosentrum".) Onsdag 25. okt gjorde flertallet i Oslo bystyre et nytt vedtak egnet til å understreke forfatternes poeng.

"OPTIMO A/S" har sett muligheten for nybygging på "Brekke" i bydel Nordre Aker, et område regulert til industriformål, men som per i dag synes vel så egnet for boligutvikling. I det minste dersom man tok elementære hensyn til naboer og til at området ligger på selve "brekket" inn mot fredede Maridalen. Dét er imidlertid et hensyn som verken ligger utbygger eller det innleide arkitektfirmaet Spor spesielt tungt på hjertet.

Maridalen ble fredet bl a på bakgrunn av at Europarådet godkjente dalen som et av de syv mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. I realiteten var det ett overordnet forhold som da lå til grunn: At dalen utgjør et helhetlig agrarhistorisk landskapsrom med (nesten!) ubrutt horisontlinje. Dessuten ligger dalen vegg i vegg med en hovedstad, noe som også er unikt internasjonalt. Men skillet mellom by og land består i praksis av en smal stripe med verneskog i enden av dalens lengderetning, opp mot endemorenen i sør, der utbygger vil bygge ut. Her finner vi også det eneste eksempelet på brudd med dalens naturlige horisontlinje: Med sine ni etasjer rager det ulykksalige NIVA-bygget (tidligere Tandbergbygget) opp over verneskogen, i sin tid oppført på dispensasjon av hensyn til lokale arbeidsplasser, da fredning knapt var på dagsorden.

Arkitektfirmaet anfører at "Bygget stikker 2-3 etasjer opp over skogen i nord" og "er synlig fra en del steder i dalen". Dette er bevisste omtrentligheter som var tvilsomme allerede da det ble skrevet. Virkeligheten er (var) at i beste fall tre, fire etasjer stikker opp sommerstid, og mer vinterstid når det ikke er løv på trærne i forkant. Dessuten stikker bygget opp som en hoggtann synlig fra mesteparten av dalen, ikke minst fra vannet med ski- og andre vinteraktiviteter på kryss og tvers. (Man kan her også merke seg at arkitektfirmaets mange fotografier av NIVA bygget, som følger sakspapirene, behendig unngår å vise bygget i kontrast mot horisonten.)

I sommer er det imidlertid foretatt uttynning og hogst som har gjort det aktuelle skogbeltet betydelig smalere. Effekten av dette ser vi først i disse dager når løvfallet setter inn: Skjermingsgraden mot NIVA-bygget er blitt mye dårligere, fra jordene nedenfor kan atskillig flere etasjer sees spesielt når de er opplyst innenfra. Dette vil da også få betydning for noen av de nye blokkene. Dette forholdet ble overhodet ikke berørt i sakspapirene, og setter også Plan- og bygningsetatens adopsjon av SPORs beskrivelser i et nytt lys: "Den landskapsmessige avgrensning mot Marka preges av et tett vegetasjonsbelte mot nord."

NIVA-bygget, som Optima har kjøpt opp, skulle ideelt sett vært redusert med fire eller flere etasjer ved første mulige anledning. Istedenfor brukes det nå som brekkstang for å presse inn mer av det samme, bare omgjort til boligblokk. Optima/Spor ønsket en påbygging på NIVA-bygget i bredden (øst/vest) i åtte etasjer! I tillegg til fem enkeltblokker stort sett på seks etasjer som også ville brutt med horisontlinjen flere steder.

Utbygger hadde neppe forestilt seg at dette skulle gå gjennom, snarere må det ha vært tenkt som en provokasjon med tanke på å få gjennom så mye som mulig. Og det H/FrP-byrådet og bystyrets flertall endte opp med, må være godt i overkant av det utbygger hadde drømt om på forhånd.

Naturvernforbundet i Oslo Nord har forfulgt saken gjennom alle forberedende instanser. Det lokale bydelsutvalget med BU-leder og høyremann Egil Ihlen i spissen gikk således nesten enstemmig (minus FrP) inn for NEI til tilbygg, og maks fire etasjehøyder på de nye blokkene. Dette ignorerte både H og AP i Byutviklingskomiteen, men vi har fått gjennomslag for at den mest framskutte blokken blir redusert fra fem til to etasjer, og at bare en av de fem blokkene får beholde sine seks foreslåtte etasjer. (Det er likevel en til to etasjer for mye.) Videre er tilbygget på NIVA-bygget nå lagt i nord/sørretning, men fortsatt representerer dette en meningsløs utvidelse av et monstrøst bygg som ikke blir vesentlig bedre av at det stikker ut balkonger i alle himmelretninger. Det betyr primært at vi fra nå av får et forstørret fyrtårn, eller "juletre" i enden av dalen, men nå lyssatt ut over kvelden der det tidligere var mørkt etter kontortid.

Utbyggingen av Rikshospitalet gikk ut over en flott utløper av Marka som gikk helt ned til Ringvei 3. Men dette var tross alt et allmennyttig formål. Toppetasjene på NIVA-bygget og de nye blokkene har ingenting med allmennyttige formål å gjøre (tvert imot), de er marginale i forhold til boligbehovene, og utgjør i praksis bare forskjellen på en lukrativ utbygging og en svært lukrativ utbygging. Men med utsikt inn i fredede Maridalen fra ene siden og mot byen og fjorden fra den andre, er det snart duket for leiligheter til salgs for unevnelige summer. Hyggelig for selger og dem med tilgang til slike summer. Det er mindre hyggelig for allmennheten som hadde hatt større behov for kommunale utredere og flere politikere med perspektiv ut over behovene som "de raske pengers" opphavsmenn representerer.

For Naturvernforbundet i Oslo Nord

Christian Børs Lind og Henrik Sinding-Larsen

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.