Lyns Corner

- Når i huleste kan jeg skrive noe hyggelig?

Da er det bare for meg å ønske velkommen tilbake til en ny høst med Lyns corner. Sommeren har vært svært vrien, og det lille jeg har klart å unne meg ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.08.2009 kl 15:50

Da er det bare for meg å ønske velkommen tilbake til en ny høst med Lyns corner. Sommeren har vært svært vrien, og det lille jeg har klart å unne meg har ferie, har bidratt til en ganske kraftig vekst på magevolumet, men også en økt vilje og glede, til å kjempe for Lyn gjennom høsten. For la oss gjøre én ting klinkende klart med én gang; dette blir ingen pen høst, for nå skal vi slåss for poeng, og finfotballen skal legges vekk.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet i år med denne spalten og tenkt i mitt stille sinn; Når i huleste kan jeg få skrive noe hyggelig? Etter kjapt å ha gått igjennom de siste 20 cornerne kan jeg slå fast at alle sammen har de samme budskapene, dog med noe ulik innfallsvinkel.

For dette er året da alt, og da mener jeg absolutt alt, har gått rett åt skogen. Vi har hatt voldsomme utfordringer på banen, og jaggu meg har vi ikke hatt det utenfor også. Administrasjonen i Lyn er halvert, og vi teller 20 spillere i stallen. I løpet av sommeren har vi også sagt farvel til Kent Bergersen, og røket ut av cupen. Listen er lang, og jeg kan helt sikkert fortsette, men nå er det en gang slik at min misjon med denne spalten skal være med å bygge tro. Tro på at ting slett ikke er like ille som Davy Wathne og de andre nissene i TV2 vil ha det til.

Ja, det er utvilsomt tungt å kjempe så infernalsk med ryggen mot veggen, men det gjør noe med oss som klubb å være i så hardt vær også. Spillerne blir mer sammensveiset, og det blir vi andre som fortsatt er igjen også. Det har vært trist å si farvel til mange av gutta, særlig til Indridi Sigurdsson og Johan Dahlin, men nå sitter vi igjen med en spillerstall som ønsker å blø for klubben, og det gir meg troen på at denne klubben har livets rett. Som toppklubb i Norge. Men det kan godt tenkes at vi blir tvunget til å ta turen ned i Adecco, men da er det ingen umiddelbar krise, og da får vi som er igjen sørge for at oppholdet blir kortest mulig, og at vi finner veien tilbake med en gang.

Flere klubber har opplevd at det å rykke ned kan være positivt, og dette tror jeg det ligger noe i. Altså, dersom Lyn rykker ned går det ingen automatikk i at vi rykker opp, og at økonomien blir bedre, men det gir oss flere muligheter. Vi får muligheten til å stake ut en ny langsiktig kurs, med en spillerstall som ganske sikkert ser annerledes ut. Dog er det aller viktigste hvordan vi bruker tiden og mulighetene spill i kan gi, slik at vi eventuelt vil komme styrket ut av det.

Jeg får spørsmål hver eneste dag om jeg en positiv fremtid for denne klubben, og jeg svarer alle likt. Selvfølgelig gjør jeg det.

Som jeg sa innledningsvis, det er ingen tvil om at det blir en tung høst både på og utenfor banen, men jeg tror vi kommer til å få lisens, og jeg tror ikke vi går konkurs. Jeg er usikker på om vi beholder plassen, men dersom vi skulle rykke ned, ser jeg ikke på det som en stor krise, kun en liten omvei.

Søndag kommer Start på besøk på Ullevaal Stadion, og jeg håper at du som sitter å leser dette er såpass glad i Lyn at du velger å komme og støtte laget. For meg handler det å være supporter om å være på stadion uavhengig av om laget gjør det bra, men kanskje ekstra dersom det går dårlig. Man velger ikke lag på grunn av resultatene, men på grunn av fargene på draktene, og søndag håper jeg å se mange tusen mennesker i rødt, hvitt og blått. Som elsker Lyn. Betingelsesløst.

Vi ses på søndag.

Joachim Westher Andersen

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!