Kommentar:

«Nei til tennishall på Disenjordet»

«Nei til tennishall på Disenjordet»

TENNISHALL: Gunnar Breivik mener det er feil av byuviklingskomiteen å støtte bygging av tennishall. Illustrasjonen av hvordan anlegget var tenkt utformet i utgangspunktet, ikke slik en evt. hall vil bli per i dag. FOTO: ILLUSTRASJON/ARKIV/PRIVAT

Bystyrets byutviklingskomite har enstemmig gått inn for å støtte bygging av tennishall over tennisbanene på Disenjordet. Man må virkelig spørre om de vet hva de holder på med og vet hva de gjør.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.03.2015 kl 10:04

Det er massive protester, ikke bare fra naboer og beboere i området, men fra foreninger og støttegrupper på Facebook som ser at en av de få grønne lungene i bydelen blir spist opp og sterkt forringet.

BAKGRUNN: Full støtte til tennishall på Disenjordet

Man er bekymret for manglende parkering, dusj og garderober, gangveier som blir kjøreveier. Men ikke minst er man bekymret for et 8 meter høyt bygg, ikke særlig pent, og svært ruvende i terrenget, som vil dominere hele grøntområdet.

Det betyr at i stedet for en åpen himmel og fritt innsyn til baner der mennesker er i aktivitet lukkes det hele nå inne. I prinsippet kunne hallen like gjerne vært et lager eller en fabrikkhall fordi fra utsiden aner vi ikke hva som foregår på innsiden.

Er det virkelig fornuftig å stenge av et så stort areal og luftrommet over for at noen få tennisspillere skal utfolde seg inne i hallen?

Tennis er en av de mest areal-krevende idrettene vi har. To spillere (til nød 4) trenger en hel bane. Det er ikke tilfeldig at tennis og golf, som er enda mer arealkrevende, var typiske overklasseidretter. Det var de rike som hadde råd til å sikre seg areal og eksklusiv tilgang til disse. Så vil man svare at i dag er det ikke slik.

Tennis og golf er demokratisert og drives av brede lag i folket. Ja mon det? Tennis er fremdeles en sterkt klassedelt aktivitet. Jeg viser til boka «Jakten på et bedre liv» der jeg blant annet dokumenterer at mens det er 2,6 prosent tennisspillere blant de som har høyt utdannede foreldre så er det bare 1,2 prosent blant de som har lavt utdannede foreldre. Mer en dobbelt så mange menn som kvinner bruker tennisanlegg. Unge dominerer sterkt med 9,9 prosent brukere av tennisanlegg i alderen mellom 15 og 24 år.

Er det virkelig fornuftig å stenge av et så stort areal og luftrommet over for at noen få tennisspillere skal utfolde seg inne i hallen?

Bare, 1,8 prosent av de over 60 år bruker tennisanlegg. I forhold til sosial klasse (basert på inntekt og utdannelse) er det mer enn dobbelt så mange fra øverste sosial klasse sammenliknet med laveste sosial klasse.

Tennis er en aktivitet som domineres av de rike, de velutdannede, og først og fremst unge menn.

De anlegg som vanlige folk bruker er friluftspregede anlegg. Og her er profilen helt annerledes. Park og grøntområde i tettsted/by har 13,6 prosent regelmessige brukere (minst en gang i uken) fra laveste sosiale klasse og 13,5 prosent fra den høyeste.

I likhet med friluftsliv generelt når nærmiljøaktivitetene knyttet til parker, grøntarealer, stier og gangveier ut til alle. Og her når vi også alle barn og unge. Rundt Disenjordet er det flere barnehager og skoler som nå bruker området men som kunne brukt det mye mer aktivt dersom området hadde blitt oppgradert og opprustet med aktivitetsløyper og lek-apparater.

Oslo har ambisjon om å være en grønn by. I folkehelseperspektiv er tilrettelegging av nærmiljø og daglig friluftsliv for alle grupper i befolkningen utrolig viktig. Det når alle og er den beste folkehelseinvestering.

Å bygge tennishall på Disenjordet er derfor «helt på trynet» for å bruke et folkelig uttrykk.

Jeg ber politikerne komme tilbake hvis hallen blir bygget og se hvordan det ble og hvordan det gikk med det fabrikk-liknende bygget. Hvordan gikk det med parkeringen, de manglende garderobefasilitetene og hvordan ble området rundt preget av komiteens ja til en eksklusiv investering i tennissportens videre utvikling?

Å bygge tennishall på Disenjordet er derfor «helt på trynet»

Man kunne i bydelens perspektiv tenke seg andre investeringer. Bydelens ungdom driver primært med fotball, håndball og basket, og der er det behov for økt hallkapasitet, til tross for ny hall ved Grefsen skole.

I demokratiets navn kan man undre: Hvis man åpner for idrettshaller på Disenjordet, så bør vel også andre idrettslag og andre idrettsformer få anledning til å søke om den samme muligheten?

Mange av oss som går mot tennisklubbens planer om ny tennishall har ikke noe mot tennis som sådan. Selv har jeg hatt mye glede av tennis fra jeg startet i gymnasdagene og til jeg gjennom 25 år spilte «naessiansk tennis», en type enkel tennis med enkle midler, som jeg var med å utvikle sammen med Arne Næss og som i dag reklameres for av den tidligere profesjonelle tennisspilleren Erlend Efskind.

Men Arne Næss ville aldri la tennis gå på bekostning av grøntarealer og grønne lunger. Derfor er tennishall på Disenjordet «helt på trynet».

Gunnar Breivik
Professor emeritus Norges idrettshøgskole

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!