Nervehelvete

Fotball er i grunnen ganske enkelt, og for en fyr som meg vil resultatene i helgen være av avgjørende betydning for hvordan mandagshumøret mitt er, og...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.08.2008 kl 10:00

Fotball er i grunnen ganske enkelt, og for en fyr som meg vil resultatene i helgen være av avgjørende betydning for hvordan mandagshumøret mitt er, og det kan også gå lenger inn i uken. For å si det kort og greit. Starten på denne uken var rett og slett pyton, for på fredag klarte vi på utrolig vis og tape for Molde, og når Leeds følger opp med å bli knust hjemme av Oldham, ja da er det bekmørkt!

Det som så ut som en parademarsj mot seier i første omgang mot Molde skulle etter hvert utvikle seg til det rene mareritt. Ballen smalt i treverket abk Molde-keeperen opptil flere ganger, og Lyn spilte bedre fotball enn det Arsenal presterte i Premier League i fjor på sitt beste, men den hersens ballen nektet å krysse linjen. Da er det ikke mindre utgjort at Molde klarer å svare på vår ledelse i første ekstraomgang, og i tillegg score tidendes flaksemål.

Da dette skjedde satt jeg med ipoden på full guffe inne i garderoben, med en helt vill kolibripuls, og svettet like mye som en kappgjenger på sine siste kilometer i OL. Så nervøs blir jeg, og skuffelsen var like stor.

Bedre ble det ikke av at kamplederen følte at han måtte markere seg med en underlig form for dømming. Men jeg skal ikke bruke tid på dommeren, han er menneske som alle oss andre, og gjør feil som alle oss andre. Hadde vi vært mer effektive hadde vi scoret, og sånn sett var det fortjent at vi røk ut. Men jeg håper ikke dommer Edvardsen sov godt den natten. Det fortjente han ikke!

Nå, noen dager inn i uken, har pulsen kommet ned på akseptabelt nivå, og jeg ser frem mot det som kanskje er den vanskeligste bortekampen for året - og den morsomste. Lørdag klokken 19 reiser hele Lyn til Nadderud for å ta skalpen på serielederen, og selv om det blir tøft, er det ingen umulighet. Nøkkelen tror jeg ligger i å ta ut nøkkelspillerne deres, og det har vi mer enn nok av kapasitet til å klare. Søndag så jeg Stabæk slå Godset i cupen, men det jeg stusset mest over var Godsets grenseløst naive spillestil. Visste de ikke at Nannskog er livsfarlig i bakrom, eller at Alanzinho aldri må få tid til å leke seg med kula? Godset ble slått fordi Stabæks nøkkelspillere fikk operere i fred og ro i rommet mellom midtbanen og forsvar, og klarer man å demme opp rundt dette, er det store sjanser for å slå dem. For defensivt er de ikke like imponerende.

Men jeg skal ikke ta noe bort fra dem, de er et drivende godt fotballag med en meget hyggelig og kompetent mann i Jan Jønsson, men nå er det på tide at noen slår dem på Nadderud, og etter to år med 2-3-tap, er det jaggu meg vår tur.

Derfor håper jeg å se så mange av dere som mulig på Nadderud på lørdag, i ført de nydelige røde, hvite og blå fargene.

Med seier der lukter det medalje lang vei!

God helg!

Joachim Westher Andersen

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!