Om 100 år er allting glemt

De aller fleste markabrukere benytter maskinpreparerte løyper og grusveiene. Å lage en lov som hermetiserer marka slik den er nå, kan gjøre at nye gen...

Tekst:

Publisert:

De aller fleste markabrukere benytter maskinpreparerte løyper og grusveiene. Å lage en lov som hermetiserer marka slik den er nå, kan gjøre at nye generasjoner ikke finner sin plass i Marka. Det beste vernet av Marka må være å få stadig nye, entusiastiske markavenner, som vil bevare og verne det de opplever som sitt friområde. Det beste vern er gjennom befolkningens bruk!

Vi som er skeptiske til loven blir ofte beskyldt for å være motstandere av en Markalov uansett. Dette stemmer ikke og er i mine øyne et hån mot Marka-venner som nå er bekymret for Markas fremtid. En lov som slår fast grensene for Marka, er hjertelig velkommen, men en lov som tilsynelatende skal fryse utviklingen av Marka slik den er akkurat nå, nei det har vi ikke lyst på.

Mange er redde for hva det vil bety for bruken av Marka i fremtiden. Marka er et levende område som har utviklet seg i hundrevis av år som følge av menneskers bruk og forvaltning. Uten skitraseer og grusveier ville færre ha kommet seg ut en solrik søndag, og uten de mange veldrevne skogsområdene med enkelte lysninger, ville færre ha maktet en lang skitur.

Det er i dag en lang rekke idrettsanlegg, løyper og sportstilbud i Markas randsone. Disse er ingen trussel mot friluftslivet eller Marka. De er en del av markas umistelige verdier og øker tilgjengeligheten for flere mennesker til idrett og rekreasjon. Idrettsanlegg i Markas randsone er en måte å sikre bruk og hindre fremtidig utbygging av Marka. Skiløyper, fotball- og skøytebaner vil bli en endelig sperre for all fremtidig utbygging.

Allerede har vi i Oslo fått merke at en ny lov setter planer til side og krever nye og dyre planprosesser. Skullerud, som er et svært viktig anlegg for nærområdet og for skiidretten i Oslo, fikk klart merke dette. Idrettslaget ville utvide løypenettet sitt med en liten sløyfe for å forlenge lysløypen med noen få kilometer. Denne er nå stilt i bero i påvente av loven. Kommunen hadde godkjent utbedringene, men idrettslaget ble stoppet fordi Oslo og Omland Friluftsråd hadde innsigelser og ville at planene skulle utsettes til ny markalov var på plass. Arbeidet med løypen innebar noe flytting av masse. Flytting av stein og jord, uansett mengde, krever regulering i forslaget til ny lov, noe som vil fordyre og byråkratisere enhver utbedring av skiløyper til et punkt der de vil kunne bli uhåndterlig for idrettslag basert på frivillighet.

Og hva med nasjonalikonet Holmenkollen? Gitt at loven hadde blitt innført tidligere er det usikkert om vi hadde vært i stand til å gjennomføre et VM 2011. Holmenkollen slik den nå blir bygget vil forhåpentligvis bli stående i mange år fremover, men om 50-100 år er det muligens nye krav i hoppsporten, skal man da ikke få lov til å bygge et nytt anlegg? Og hva med de andre prosjektene som lå inne i den opprinnelige prosjektpakken, som det ikke har vært midler til å prioritere? Blir Holmenkollen noen gang helt ferdig? Hva er egentlig galt med dagens bruk av Marka? Hadde det ikke vært et poeng å lage en lov som sikret dagens bruk, markastuene og idrettens behov?

Da det endelige lovforslaget kom var det laget en §5, som ikke viser til formålet med loven, men kun slår fast at bygge- og anleggstiltak er forbudt. Dette rammer eksisterende idrettsanlegg og markastuer som har behov for å ruste opp, utvide og oppgradere allerede eksisterende anlegg.

Miljøvernministeren presiserer i Aftenposten at loven ikke skal tolkes slik at dette blir et "osteklokke-vern", og at "loven skal tolkes positivt". Problemet er at alle bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet blir forbudt. I lovens § 5 "Forbud mot bygge- og anleggstiltak" sies det helt klart at bygge- og anleggstiltak i er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak mener loven tiltak som "for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom".

Dette kaller jeg rene ord for pengene. Da hjelper det ikke hva miljøvernministeren sa i en avis i 2009. Det er ansiktsløse byråkrater, som trolig ikke er født ennå, som skal tolke lovteksten daglig i tiår fremover. Beklager Solheim, men om du vil at vi skal "tro deg på ditt ord", som du sier, så vil vi ha det skriftlig, gjerne innbakt i lovens paragrafer.

I Stortingets miljø- og energikomité ser det heldigvis ut som at hverdagsproblemene loven skaper har gjort et vist inntrykk. "Idrett" skal bli tatt inn i formålsparagrafen. Merknadene antyder også en oppmykning av anleggsforbudet hva gjelder skiløyper og turveier dersom de ikke strider mot formålet. Men dette er ikke nok. For hvordan tenker en regjering som i utgangspunktet mener skiløyper og turstier strider mot Markas formål? Og vil de lokale idrettslagene, driverne av markastuene og frivillige orke og ha råd til å drive frem arealplaner selv for små tiltak. Dette har ikke Stortingets behandling rettet opp i foreløpig.

Bård Folke Fredriksen

Gruppeleder, Høyres bystyregruppe

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!