Begrepet "uberørt natur" er ikke å finne mange steder i Norge; mennesker har gjennom tidene flittig utnyttet naturens mange ressurser i jordbruk og skogbruk og derved påvirket svært store deler av landskapet i vårt landstrakte land. Gammel beitemark, slåttenger, hogstfelt, vassdrag og ferdselsveier har, og er, i dag i gjenstand for storstilt gjengroing og i ferd med å bli borte. Mange arter, deler av vår kulturarv og historiske spor dør med dem.

Hva innebærer det å verne om naturen? La gjengroingen fortsette i vår "uberørte natur" eller lete opp gamle beitemarker, randsoner, vannveier og gjengrodde trasseer med håp om å gjenfinne også noe av det biologiske mangfold fra tidligere tider og verne også om vår historiske arv?

Maridalsveien, Gamle Nordmarksveien, Ankerveien og Greveveien er alle veier med gjenklang av historisk sus. Mellom disse går en rekke ferdselsårer til og fra fordums jernverk, vannverk, kruttverk, teglsteinsbruk, vassdrag, dammer, hogstfelt og beitemarker.

Fra høsten starter Friluftsetaten anlegging av den nye gang- og sykkeltrasseen fra Brekke til Låkeberget. Snart vil det således være mulig å gå og sykle trygt helt fra sentrum av byen langs Akerselva til Oset, følge den nye anleggsveien opp til Maridalsveien, krysse denne og komme inn på den nye traseen som vil følge gamle ferdselsveier i vakre, historiske omgivelser i skogbrynet på vestsiden av den trafikkerte Maridalsveien helt opp til Hammeren. Hvis alt går etter planene står denne strekningen ferdig før sommerferien neste år. Et godt eksempel på vern av gamle ferdselsveier, veier som ellers ville vært gjenstand for gjengroing. Vi vil driste oss til rett og slett å kalle dette et godt naturvern.

Et godt eksempel på vern av gamle ferdselsveier