Påsken ble vellykket da Are ble funnet igjen

Påsken ble vellykket da Are ble funnet igjen

Merking av kjæledyr gjør identifiseringen enklere og raskere. Som for eksempel her ved setteren Are. FOTO: Alexander Synstad

Omplasseringshunden Are har mobilnummeret til matmor på sitt halsbånd. Alle kjæledyr burde merkes.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.04.2016 kl 21:37

GREFSENKOLLEN:Årets siste påskedag ble det i samboerrådet (de to kattene pleier sjelden å bry seg) i Grefsen terrassehus vedtatt at det skulle bli tur opp til Grefsenkollen. Og det ble det.

På vei ned igjen bestemte vi oss for å ta en tur innom Trollvannsstua. Ved bommen stod en vennlig dame. Hun lurte på om vi hadde sett hennes engelske setter. En setter med bjelle som hadde fått lov til å gå litt fritt. Og som deretter tok seg litt for mange friheter.

Hun var optimistisk og antok at hunden snart ville komme tilbake.

Senere kom hun inn på Trollvannstua og ga oss en oppdatering. Setteren, som heter Are var fortsatt ikke å se eller å bli hørt. Men hun var fortsatt optimistisk. Men kanskje en liten tanke bekymret. Are hadde vært hos henne i et halvt år. Han er omplasseringshund og har ikke hatt en lett fortid.

Men med god pleie fra et godt hundemenneske har han fått bra og nytt liv.

Tross alt kan veien opp Grefsenkollen være trafikkert av både biler, og syklister som i verste fall kan støte sammen med en hund.

Som de dyregalene menneskene vi er, lovte vi selvfølgelig å se og lytte etter Are på veien ned igjen. Vi liker ikke tanken på at noens kjæledyr skal bli forsvinne.

Og det var kanskje meningen at Are skulle komme tilbake denne ettermiddagen. Da vi nærmet oss nedre deler av Grefsenkollen stoppet min samboer opp. Og lyttet. Det var faktisk lyden av en bjelle hun hørte. Det kunne jo være Are?

Etter en halvtime med klatring, løping og intens lytting i et svært ulendt terreng fikk hun endelig tak i en våt, sliten og kald engelsk setter. Og på halsbåndet var nummeret til hans kjære mamma. Etter kort tid var Are gjenforent med sin snille og hyggelige mamma. Hun måtte innrømme at hun begynte å bli bekymret.

Det ble en hyggelig slutt på Ares forsvinningsnummer. Og ikke misforstå. Poenget med denne kommentaren er ikke at vi skal profilere oss som samboerparet som redder alle dyrene.

Nei, poenget er at det er viktig at eierne merker sine kjæledyr, enten med et nummer på halsbåndet eller en mikrochip i nakken. Helst begge deler. Vi må faktisk ta med i beregningen at våre snille dyr kan forsvinne fra oss, av ulike grunner.

En identifisering av kjæledyret vil gjøre det enda enklere å spore opp eieren. Nå tror jeg faktisk at de aller fleste i vår bydel merker sine dyr. Men det kan aldri sies mange nok ganger. Og jeg tror også at de aller, aller, aller fleste mennesker i vår bydel stiller opp for å ta vare på dyr som har stukket av fra sine eiere.

Sammen med merking og dyrekjære Nordre Aker-folk gir vi dyrene en enda større sjanse for å å leve et godt liv.

Og du: Båndtvang for hund gjelder fra 1.april.

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!