Psykologen fnyser av pulsklokke

ILLUSTRASJONSFOTO. (Lisens: Creative Commons) Foto: Wuestenigel/WIKIMEDIA

KOMMENTAR: For å gjøre noe bra nok, skal man altså lene seg på et måleinstrument utenfor seg selv?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2016 kl 12:15

  • Egil-Arne Skaun Knutsen (f. 1966) er psykolog, bosatt i Nordre Aker og driver egen praksis på Grefsen. Han har tidligere yrkesbakgrunn fra Forsvaret og Statoil, og jobber også mot bedrifter. Skaun Knutsen er spaltist i Nordre Aker Budstikke. Du kan lese flere av hans tankevekkende innlegg her.

Reklamen anbefaler bruken av pulsklokke når man trener.

Har du tenkt over hvilket alvorlig samtidsproblem dette viser frem?
For å gjøre noe bra nok, i dette tilfellet trening, bør man altså lene seg på et måleinstrument utenfor seg selv!

Egil-Arne Skaun Knutsen. Foto: PRIVAT

For noen år siden var jeg så syk at jeg i perioder nesten ikke orket å gå. I forbindelse med prosessen for å komme meg opp igjen, flyttet jeg noen år langt til skogs. Rett ved huset der jeg bodde var det en bakke på ca. 2km, 300 høydemeter opp.

En av tingene jeg gjorde var å gå, småjogge og etterhvert løpe sakte opp deler eller hele den bakken. Først gjorde jeg det med pulsklokke for å presse meg litt lenger.

Etter noen turer fant jeg ut at det var viktig at jeg hadde mer kontakt med meg selv når jeg var ute på mine ”treningsturer”. Det jeg erfarte var at hvis jeg presset meg etter det pulsklokken sa så hendte det at jeg brukte så mye krefter at jeg ble sengeliggende i flere dager etter ”treningsturen”.

Jeg skriver ”treningsturen” i hermetegn, ikke fordi jeg er misfornøyd med min innsats men fordi jeg ønsker å få frem dette poeng. Mine ”treningsturer” ble gjennomført i et meget sakte tempo.

Det som ble nødvendig for å trene riktig var å kjenne etter hva som var best for kroppen akkurat nå. Var det riktig å presse seg eller var det riktig å stoppe for å gå.

Det var en spennende øvelse å være tilstede i egen kropp. Etter hvert så visste jeg med sikkerhet om det var riktig å øke tempoet, gå sakte eller snu. Noen ganger, selv etter å ha tatt på meg treningstøyet, kjente jeg etter og fant ut at det var riktig å gå inn igjen for å hvile. Det å legge seg på sofaen var den optimale prestasjonen den dagen!

Glade folk presterer best

Folk som har vært sliten, deprimert, sorgtung, traumatisert, kreftsyk, har hatt ME eller tilsvarende vet hva jeg snakker om. De som ikke har vært sliten forstår som regel ikke det jeg snakker om like godt.

Målet må være at du lærer å være så mye tilstede i ditt eget liv at du lever med deg selv, ikke mot. Noen ganger er det riktig å presse seg, kom igjen – kjør på. Andre ganger er det riktig å hvile, kom igjen – hvil! Jeg tror det følgende folkehelsebudskapet er av det gode:

Lev med deg selv, ikke mot!

Det å leve med seg selv vil antakelig forhindre mange stress-sykemeldinger, konflikter på jobb samt øke trivselen. Glade folk presterer best. Balansen mellom gode prestasjoner og det gode liv er spennende. Det å finne balansepunktet mellom prestasjoner, helse og din egen gode livskvalitet krever tilstedeværelse. 

Jeg kaller det for bærekraftige prestasjoner. 

En bærekraftig prestasjon er en prestasjon til det beste for ditt liv, om det er på jobb eller i privatliv, som familiefar eller datter. En bærekraftig prestasjon er en prestasjon på din vei mot ditt gode liv.

En bærekraftig prestasjon ikke en ”ego handling” uten deltakelse i et felleskap. En bærekraftig prestasjon i nuet er, der og da, det mest optimale valg et menneske kan gjøre til det beste for eget liv som del av et felleskap.

Familien rundt har også godt av at du viser at du tar vare på deg selv. Barn av foreldre som tar vare på seg selv kan lære å ta vare på seg selv gjennom foreldrene sine grenser i ny og ne. Eksemplets makt er spennende.

Ta deg selv på alvor først. Et menneske som har det godt, tar alltid seg selv på alvor først.

Prestasjoner i nuet handler om så høy grad av tilstedeværelse i eget liv at man tar den riktige beslutningen for sin egen integritet, sin gruppetilhørighet og sin livskvalitet der og da. En prestasjon i nuet er å ta sin egen beslutning uavhengig av hva en pulsklokke, gjengse meninger i samfunnet generelt eller gruppepresset der og da måtte mene. Prestasjoner i nuet handler om det frie valg.

Lev ditt liv. Ikke lev alle andre sitt liv.

Siden jeg ikke vil ødelegge for noen, ei heller for pulsklokkebransjen så vil jeg avslutningsvis si: Det er forskjell på å bygge seg opp etter sykdom og det å ville gi seg selv ”heia-hjelp” fra en pulsklokke hvis man ønsker å nå et treningsmål.

Dessuten går det an å øke fokus på tilstedeværelse innover, selv om man liker å pushe seg selv med pulsklokke.

Lev mer bevisst. Ikke sjekk livskvaliteten din ved hjelp av et ytre instrument alene. Kjenn etter selv, det er viktig det også.

Les flere av Egil-Arnes kommentarer på Nordre Aker Budstikke her, eller på bloggen hans Psykogrubbel.

Egil-Arne og Sandra Shepard holder foredrag på Litteraturhuset 20. oktober. «Ha det så bra som mulig» er tittelen. Se Egil-Arne fortelle om det her:

Les mer fra Egil-Arne Skaun Knutsen:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...