Ris til egen bak

Først og frem vil jeg i dagens spalte få benytte anledningen til å gratulere Stabæk og Røa med seriegull. Sjelden har vel to klubber fortjent å vinne ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.10.2008 kl 15:40

Først og frem vil jeg i dagens spalte få benytte anledningen til å gratulere Stabæk og Røa med seriegull. Sjelden har vel to klubber fortjent å vinne seriemesterskapet mer enn disse to, og det fryder meg at en klubb som våger så mye som Stabæk, faktisk lykkes. I jante-Norge har det vært lett å humre bak ryggen på Ingebrigt Steen Jensen og hans likesinnede i Stabæk, og både supportere, og fotball-eksperter har avskrevet dem og ledd litt av dem på veien.

At mennesker som Ingebrigt faktisk lykkes med drømmene sine, og får utløp for dette gjennom en bevisstgjøring av hvem de er, og hvor de vil, er utrolig inspirerende for oss andre som jobber i fotballen, derfor sier jeg følgende: Stabæk, dere er verdige mestere, og et eksempel til etterfølgelse for oss alle. Grattis!

Det samme kan jeg faktisk si om Røa, for makan til suverent lag skal man lete lenge etter. 78-10 i målforskjell og kun ett tap gjennom hele sesongen vitner om et lag som har gjort mye riktig, og som i dag høster fruktene av god og strategisk jobbing mot et mål, nemlig å bli best i Norge. I likhet med Stabæk, så er Røas Dynamite girls en inspirasjon for oss alle, og jeg håper de har tatt seg en skikkelig svingom, for det har de fortjent.

Når det gjelder oss selv, så vet vi at vi har mye å gå på, og mye å lære både på og utenfor banen. Året 2008 har ikke vært preget av fotball, men av mye rart utenfor banen, og selve manifiseringen av en dårlig sesong fikk vi på Hamar. En kamp vi tilsynelatende burde vunnet ganske enkelt (med all mulig respekt til alle som leser dette og heier på HamKam, så var Lyn best gjennom hele matchen), klarte vi å tape med 3-2 etter noen utrolig urutinerte feil i forsvar, og en helt usannsynlig inneffektivitet foran kassa.

Lyns juniortrener, som jeg var sammen med på Hamar, hadde 11- 2 i målsjanser i favør Lyn, og vi var alene med keeper fem ganger, uten å score. Da fortjener man heller ikke å vinne kamper, og nå står vi med fire strake tap på rappen, og en syvende plass i Tippeligaen.

I garderoben etter kampen mot HamKam var det en stemning jeg sjelden har sett maken til. Folk satt tause med ansiktene begravet i hendene, kun avbrutt av et og annet skjellsord som fløy gjennom garderoben, og det var tydelig at dette tapet gikk på stoltheten løs.

I bussen på vei tilbake til Oslo hørte vi på radioen at Kjetil Rekdal hadde spilt på HamKam på oddsen fordi han var sikker på hjemmeseier, og at han trodde Aafk har gode muligheter mot oss på Ullevaal på søndag.

Beklager, Aalesund, men etter å ha hørt dette er det ingenting som hadde gledet meg mer enn hvis vi kunne gått ut på søndag og feid dere og sjarmtrollet Kjetil Rekdal av banen, og sendt dere et skritt nærmere avgrunnen.

Og jeg tror det er akkurat det som kommer til å skje, for jeg nekter å tro at vi skal tape fem kamper på rad.

Søndag er det årets siste Lyn-kamp på Ullevaal Stadion, og det er en fin mulighet til å ta med seg stort og smått på kampen, og se Lyn en siste gang før Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal skal ta over.

Etter spillet mot HamKam på søndag er jeg kjempeoptimist, og jeg tror vi får en feiende flott avslutning på sesongen, foran vårt trofaste publikum.

Med ønske om en god helg.

Joachim Westher Andersen

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!