Skumring over Sognsvann

Kjære Sognsvann, gamle drikkevannet til Oslo der du ligger i 183 meters høyde over havet. Jeg skriver til deg som en venn og takker for alle turene je...

Tekst:

Publisert:

Kjære Sognsvann, gamle drikkevannet til Oslo der du ligger i 183 meters høyde over havet. Jeg skriver til deg som en venn og takker for alle turene jeg har fått gå rundt deg. Jeg husker jeg dro sønnen min over isen din i pulk i timen da kråkene samla seg til ting i måneskinn. Snøen var blå og skyggene falt lik mørke flammer utover din flate. Et steinkast fra byens elektriske lyshav ligger du der i halvmørke og lar oss byboere skimte stjernehimmelen på vår 3.3 km. lange tur rundt deg. Det er så godt for et "opplyst" menneske å oppleve skumringa, og å møte vandrere i meditativ ro rundt din speilblanke flate.

Jeg husker gravemaskinkjører'n som spadde opp gangveien som ligger på vestsida, den er ganske ny. Jeg husker'n når jeg går der, – han gravde så forsiktig, med hugleik. Veien går i slake buer der det er noe pent. Takk for varsomheta! Og takk til kommunen for den fine grusinga som kom i år.

Jeg skriver dette, fordi det i 2009 finnes en Facebook-gruppe og en Ap-politiker i bydelen som synes det er en strålende idé å elektrifisere gangveien. Hvor mange jernbeslåtte lysmaster skal stå blant oss en midtsommernattkveld? Jeg spør, – hvorfor skal vi mennesker på alle måter prøve å beseire naturen? Skumring og demring, kjenn på ordene, de er en del av vår natur! Min påstand er at det aldri blir helt mørkt rundt Sognsvann, gjenskinnet fra byens lys gjør at du alltid ser hvor du setter foten. Et steinkast fra vannet går lysløypa, du kan gå i lys til Åklungen om du vil. Vær snill å la Sognsvann i fred, hun er bra nok som hun er, – prøv å bli kjent med henne også når skyggene blir lange.

Per Aschjem

Rødt Nordre Aker

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!