Sognsveien ved John Collets plass

Hva gjør man når ulykkesomfanget på en vei er større enn det myndighetene regner for ulykkesstrekning? Svaret burde være gitt. Myndighetene må treffe ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.05.2009 kl 10:05

Hva gjør man når ulykkesomfanget på en vei er større enn det myndighetene regner for ulykkesstrekning? Svaret burde være gitt. Myndighetene må treffe tiltak. Mål nr 1 i samferdselspolitikken er å redusere antall skadde og drepte i trafikken.

I Sognsveien mellom Kirkeveien og John Collets plass, er ulykkesfrekvensen to til tre ganger over terskelverdiene. Av dette må myndighetene treffe tiltak. Det var jo nettopp ulykkene som førte til reguleringsarbeid ved John Collets plass. En riktig utformet rundkjøring av John Collets plass vil forhåpentligvis redusere antall ulykker inne i krysset. Men det er flere ulykker utenfor krysset og kilden til ulykkene er hastighet. Skal reguleringen gi effekt i form av færre ulykker i hele Sognsveien må farten senkes.

Hvilke andre hensyn er så viktige at de ikke kan vike for ulykkesargumentet? Svaret burde være ingen.

Et hensyn kunne vært redusert trafikkavvikling. Men er ikke det. En hastighetsdifferanse på 10 km gir ingen gevinst i form av redusert tid fordi trafikken uansett må stoppe ved John Collets plass og lyskrysset ved Kirkeveien. For det andre, om man en sjelden gang unngår stopp, gir 10 km redusert hastighet, på en 400 meters vei, kun noen sekunders ekstra reisetid. Det blir ingen trafikklekkasje fordi det ikke er tid å spare ved å kjøre omveier. Redusert hastighet vil tvert i mot gi jevnere trafikkavvikling og dermed være mer miljøvennlig.

Et annet argument er at redusert hastighetsgrense ikke vil virke uten fysiske tiltak. Og fysiske tiltak vil man unngå ved samleveier. Dersom dette er riktig må det bli fysiske tiltak. Ulykkene må ned. Datagrunnlaget myndighetene viser til er imidlertid svært tynt. Skal man la være å skilte korrekt fordi man tipper at det ikke vil fungere? Hvorfor har vi da skilt i det hele tatt? Skilt er en naturlig del av trafikkreguleringen og skal respekteres. Som hard trafikant og bilist synes jeg slik feilinformasjon er bekymringsfullt. Bilistene får ikke i dag den informasjon de har krav på. De vet ikke at de er på ulykkesstrekning med dagens skilting.

Det er konstruert noen argument mot redusert hastighetsgrense. Ingen av dem er tunge nok til å prioriteres over ulykkesargumentet. De er sannsynligvis ikke engang gyldige argument. Kollektivtransporten i Oslo går i dag langs samleveier med 40 km grense og fartsdempere. Hvorfor kan den ikke det i Sognsveien? Det går kun to bussruter på denne strekningen noe som er en brøkdel av den omfattende myke trafikken? Redusert fart er ikke et hinder for utrykningskjøretøy. Ved uttrykning er fartsgrensen likegyldig. Uttrykningskjøretøy har full anledning til å bryte hastighetsgrenser. De kan mestre fartsdempende tiltak ved Sognsveien slik de gjør ved andre strekninger.

Hele Sognsveien ligger i tettbygd strøk og er skolevei. Samferdselsetaten har imidlertid holdt fast i at Sognsveien er samlevei og tilrettelagt for 50 km fartsgrense. Det er nettopp det som er problemet. Veien er tilsynelatende tilrettelagt for 50 km

— inntil man ser på ulykkesstatistikken. Hvorfor er det da så mange ulykker? Politikerne bør kreve svar på dette.

Knut Audun Sørensen

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!