Sykehjem og rettigheter

Sykehjem og rettigheter

 

Finnes det noen som kan svare? F.eks. byråd Sylvi Listhaug ansvarlig for sykehjemstjenesten i Oslo - eller kanskje noen bydelspolitikere føler seg kal...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.06.2009 kl 15:49

Finnes det noen som kan svare? F.eks. byråd Sylvi Listhaug ansvarlig for sykehjemstjenesten i Oslo - eller kanskje noen bydelspolitikere føler seg kallet?

Vi var så uheldige at min mann fikk diagnosen Parkinsons sykdom for noen år siden. Etter at jeg fikk et akutt hjerteinfarkt sist sommer klarte jeg ikke lenger å ha han hjemme og han måtte inn på sykehjem. En hverdagslig, alminnelig men tragisk situasjon. I alt det triste var vi allikevel så heldige at han fikk plass på et sykehjem i vår egen bydel, på en avdeling og en post hvor han har det så godt som man i dag kan forvente å ha det på et sykehjem.

Helt fra første stund vi ble kjent med posten merket vi at det er en god atmosfære der. Pleierne er kompetente, høflige og ansvarlige. De har veldig mye å gjøre og stort ansvar. Jeg ser dem nesten aldri uten at de løper til og fra gjøremål. Kommunikasjonen med beboere, pårørende og kolleger er vennlig. Helt utrolig! Er det noen jeg beundrer i vårt penge- og kjendisorienterte samfunn, er det disse menneskene som for liten lønn, arbeider døgnet rundt med de aller svakeste. Ingen av partene skaper de store avisoverskriftene.

Da min mann hadde bodd ca. 7 mnd. på sykehjemmet og vi ikke hadde møtt en fysioterapeut, kontaktet jeg treningsinstituttet hvor han hadde trent i flere år med fysioterapeuter. Vi fikk en avtale. Min mann kunne komme og trene 1 gang i uken, jeg ville bringe og hente. Han måtte bare ha rekvisisjon fra legen. Parkinson pasienter her rett til fri fysioterapi. Ideen syntes jeg var glimrende, avtalen fin og min mann ble meget glad.

Men livet skal ikke være enkelt!

Ingen legerekvisisjon for fysioterapi utenfor hjemmet når ditt hjem er et sykehjem. Sykehjemmet skal ivareta fysioterapien fikk vi høre. DA fikk vi møte fysioterapeuten.

Dette sykehjemmet har 60 plasser for såkalte langtidsbeboere. For disse 60 beboere, som sikkert har like mange diagnoser, er det avsatt en 20 %s fysioterapeutstilling. Man behøver ikke å være matematiker for å forstå at det tilbudet ikke "går opp". Det hjelper kanskje på troen for oppgaveløsningen å være politiker.

Jeg tror det er mange flere enn vi som savner fysioterapi ved byens sykehjem. Jeg oppfordrer pårørende til å meld ifra slik at behovet blir tydelig også for politikerne.

Mine spørsmål er:

Hvilke demokratiske rettigheter har beboere på sykehjem? Som f.eks. retten til å få fysioterapi utenfor hjemmet?

Det er ingenlunde gratis å bo på et sykehjem. Fysioterapien er vel også en del av budsjettet? Ingen fysioterapi, rimeligere opphold høres derfor ut som en logisk økonomisk tankegang. Helt i tråd med noe som vi alle kjenner: billig hotell - dårlige faciliteter.

I dag vet alle som kan lese, også politikere som leser masse, hvor viktig det er med fysisk stimulering og trening. Det fremmer helsen, aktiviserer hjernen og resten av nervesystemet, fremmer trivsel og humør. Dette må jo gjelde også om ditt hjem er et sykehjem. Jeg våger også den påstand at mange, mange sykehjemsbeboere ville bedre sine funksjonelle evner og muligheter med adekvat trening.

Hva gjør vi med all vår kunnskap om positive effekter av trening? Jeg tror idretten er den som raskest tar i bruk nyervervet treningskunnskap. Penger og berømmelse. Så f.eks. hva med et tilpasset PULS program for et sykehjem? Ideen er gratis.

Men jeg er fremdeles interessert i å få vite hvilke rettigheter du har og ikke har når du bor på et sykehjem.

Berit Risebro

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!