Sykehus i krise?

Overskriftene om krise i sykehusene møter oss nesten hver dag. Helseforetak som må kutte i antall stillinger, og pasienter som ikke får behandling. Li...

Tekst:

Publisert:

Overskriftene om krise i sykehusene møter oss nesten hver dag. Helseforetak som må kutte i antall stillinger, og pasienter som ikke får behandling. Likevel er det aldri før bevilget mer penger til sykehusene, aldri før har det vært behandlet flere pasienter, og aldri før har det jobbet så mange innfor helsevesenet. Forventningene er likevel svært store i befolkningen, dessuten prøver noen å skape et inntrykk av at sykehusene har mindre penger enn før, og at færre får hjelp. Det er heldigvis ikke riktig, men det er mange utfordringer knyttet til drift og finansiering.

At enkelte sykehus har brukt mer penger, og ansatt flere personer enn hva de har hatt budsjett til, bekrefter inntrykket av at en ikke har full kontroll på egen virksomhet, og at aktiviteten må justeres. Det vil alltid være krav om mer ressurser, og en vil aldri klare å bevilge seg ut helsevesenets utfordringer. Vi må se på hvordan ressursene brukes og forvaltes av helseforetakene. Det er på tide å spørre hvor skoen egentlig trykker. Har vi bevilget for lite penger, eller er det helseforetakene som må sørge for bedre styring av rammene de har til rådighet? Svaret er sannsynligvis både og. Vi ser mange lokale behov og utfordringer som krever mer penger, og helsesektoren vil få mer. Samtidig er det umulig å komme utenom at sykehusenes drift og effektivitet må bedres.

Tallenes tale er i hvertfall klar, Statistisk Sentralbyrå dokumenterer at antall leger i Norge var 6 700 i 1995, 9 001 i 2000 og 10 854 i 2006. Dette viser at alle regjeringene etter 1995 har bidratt til en vekst på mer enn 4 000 leger, eller 62 prosent, de siste 12 årene. For sykepleiere er bildet det samme, her er veksten på nesten 5 000 personer. Det er verdt å merke seg at veksten i stillinger har skjedd blant leger og sykepleiere, og ikke blant administrativt personale.

Samtidig har sykehusenes budsjetter økt med 30 milliarder kroner siden 2002. I 2008 har de nesten 85 milliarder kroner til disposisjon. Sykehusenes økonomi er fra 2007 til 2008 styrket med 3,46 milliarder kroner, fordelt med 1,79 milliarder kroner til drift og 1,67 milliarder kroner i økt basisbevilgning til investeringer. I tillegg kommer 392 millioner kroner fra Opptrappingsplanen for psykisk helse og 46 millioner kroner fra Opptrappingsplanen for rusfeltet til spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at sykehusene til sammen er styrket med 3,898 milliarder kroner. Det ligger til rette for at sykehusene kan øke pasientbehandlingen med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008.

Det er kanskje på tide å spørre seg om en ikke bør endre fokus i helsedebatten, fra penger og krisemaksimering til hvordan vi best skal utføre helsetjenestene, med de midler vi har til rådighet. Dette synet støttes blant annet av professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for Helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han sier også at det ikke finnes forskningsbaserte metoder for å bevise at helsetjenestene fortjener et budsjettløft. Vi for vår del har likevel fokus på at vi skal gi pasienter i norsk helsevesen gode helsetjenester, også i årene som kommer.

På sikt må vi sørge for god forebygging, slik at færre blir avhengig av sykehus og helsetjenester. Stikkord kan være færre forskjeller på grunn av sosiale forhold, røyking, kosthold og mosjon. I tillegg trenger vi bedre oppfølgning av pasienter etter behandling i sykehusene. Dette krever samarbeid mellom ulike etater og nivåer, og det er kanskje nettopp det som er poenget: Mye tyder på at det er styringen av helsetjenestene som må endres, slik at det blir bedre sammenheng mellom forebygging, behandling og rehabilitering.

Hovedutfordringen er med andre ord ikke på pengesiden. Det framstår som ganske klart at det er for dårlig effektivitet i sykehusene, og at sektoren må styres bedre. Utsetter vi de vanskelige beslutningene blir konsekvensene enda verre etter hvert. Det handler om kvalitet. Dette kan innebære at en del krevende operasjoner og behandlinger blir mer sentralisert, mens andre blir desentralisert. Det er helt avgjørende at begge deler skjer samtidig. Dette vil gi bedre ressursutnyttelse, og det vil medføre større sikkerhet for at behandlingen den enkelte pasient får, er god nok. Vi må ikke bare være best i verden på å bevilge penger, men også på å bruke de fornuftig.

Gunn Olsen og Sonja Mandt-Bartholdsen

Stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet

Medlemmer av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!