Kommentar:

Sykt perfekt? Foreldre - lær barna å prioritere!

Sykt perfekt? Foreldre - lær barna å prioritere!

Prioritering kan være en god hjelp for stressede, pliktoppfyllende og flinke ungdommer. FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO/CATHRINE BRYNILDSEN

«Norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjons press, stress og psykiske plager»

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.01.2016 kl 08:59

Fra den nye TV-2-serien Sykt Perfekt, og hvor syv jenter forteller hvordan de egentlig har det. Linn Rødevand, 26 år, er psykolog utdannet fra Universitet i Oslo, og har vært med i serien som faglig medarbeider. Til daglig arbeider Rødevand ved smerteavdelingen ved Ullevål Universitetssykehus, som klinisk psykolog og forsker på kroniske smerter og kronisk utmattelsessyndrom.

Helseplagene viser seg på flere måter. Mange tanker om at «alt er et slit» eller at «de bekymrer seg for mye om ting». I tillegg til depressive symptomer, og søvnvansker.

Jenter er hardere rammet enn gutter – og omfanget av psykiske helseplager økt over tid, aller størst blant de mer ressurssterke og veltilpassede.

LES OGSÅ: Sterkt press på å være vellykket i Nordre Aker

Det ser ut til å være en forventning om at de unge skal lykkes på samtlige arenaer i livet – med skole, kropp, fritidsaktiviteter og jobb. Forventningene og kravene synes å være særlig høye på to områder: skole og kropp. Unge mennesker skal lykkes i skolesystemet, men også sørge for et vakkert ytre.

Kanskje er det enda vanskeligere enn før å lykkes i skolen fordi kravene er blitt strengere, slik Anders Bakken, forskningsleder ved NOVA, påpeker i et intervju med NRK 11. august 2014 (Hotvedt & Aardal, 2014). De unge blir fortalt at de har «ansvar for egen læring» – de skal planlegge og organisere sitt eget læringsarbeid. Samtidig har de en enorm tilgang på digitale fristelser. Denne kombinasjonen av ansvar og distraksjoner utfordrer de unges selvkontroll, som de to norske psykologene Agathe Backe-Grøndahl og Ane Nærde (2015) påpeker. Det innebærer at de unge trolig må jobbe ekstra hardt for å oppnå gode skoleprestasjoner.

I vår tid kan det også være ekstra krevende å få en kropp en er tilfreds med. Hvis en stadig sammenligner seg med en retusjert eller konstruert virkelighet i sosiale medier, med kropper som er uoppnåelige og urealistiske for de fleste, er det ikke rart at en utvikler en opplevelse av at en ikke strekker til.

Utover de høye kravene til skoleprestasjoner og kropp forventes det at de unge skal prestere på høyt nivå også i sine fritidsaktiviteter. På jobben som de bør ha ved siden av skolen, bør de også yte godt. Aller helst skal denne jobben være relevant med tanke på framtidige arbeidsplaner, den kan tross alt forbedre CV-en og bidra til at man skiller seg ut fra mengden.

Tiden som gjenstår etter at skole, trening, fritidsaktiviteter og jobb er utført, bør brukes til å ivareta venneforhold. For hvis man ikke avser tid til venner, risikerer man å ikke lykkes på et annet viktig område; det sosiale. Å tilbringe tid med venner er i utgangspunktet lystbetont for de fleste. Men hvis dagen er full av plikter og krav, blir det vanskelig å finne tid til venner. Da kan det som i utgangspunktet ga glede, skape stress.

LES OGSÅ: Ungdom blir snillere, men stadig flere har det vanskelig

En del unge opplever at jakten på å lykkes og innfri forventninger gir god avkastning; de oppnår gode resultater og positive kommentarer fra andre. Disse positive konsekvensene får mindre verdi hvis prisen man må betale, er egen psykisk helse. Ytre mestring reflekterer ikke nødvendigvis indre trivsel.

Hva vil det si å håndtere prestasjonspresset på en god og helsebringende måte? Er det å forsøke å innfri alle forventninger, press og krav uten å bli stresset? Svaret må bli nei fordi kravene samlet sett synes å være urimelig høye.

Hvis ikke stresset minsker, så øker risikoen også for mer kroniske plager og sykdom. Hva skal til for å dempe stressresponsen?

Prioritering er viktig for endring. Ved å lære oss å prioritere visse aktiviteter og gjøremål framfor å forsøke å få til «alt» kan vi redusere kravene som vi forsøker å innfri. På den måten kan prioriteringer bidra til å dempe stressresponsen.

Men det er ikke lett å prioritere når alt er viktig. Å prioritere strider imot kravet om å yte mest mulig for å lykkes på samtlige områder. Å prioritere kan være vanskelig også fordi det krever at man forholder seg til følgende problemstilling: Hva skal man velge å prioritere, og hvordan vet man om det man velger, er riktig?

Tvil og usikkerhet knyttet til å velge rett og frykt for å velge feil, er trolig til stede hos mange. Disse følelsene er ubehagelige og kan være vanskelig å håndtere, særlig for de unge. Hos dem er evnen til å regulere følelser under utvikling. Ungdomsårene er også en sårbar periode for hjerneutvikling.

For noen kan det virke lettere å la være å ta et valg og i stedet fortsette i samme tempo og forsøke å gjøre «alt» - en risikabel strategi og kan resultere at stressresponsen går i «vranglås».

Prioritering handler ikke bare om ungdommers valg. Tenåringsforeldre har en viktig jobb å gjøre. De skal ikke ta alle valgene på vegne av ungdommene, men hjelpe dem til å finne fram i mylderet av valg.

Den store valgfriheten skape usikkerhet og forvirring. Foreldrene kan bidra til å dempe noe av denne usikkerheten og forvirringen ved å gi retning og fokus. På den måten kan foreldrene tilby ungdommene hjelp til å velge noe framfor noe annet, det vil si å prioritere.

Dette arbeidet kan være krevende for mange foreldre, mange foreldre har trolig også et viktig arbeid å gjøre med seg selv. For mange voksne forteller at også de opplever et prestasjonspress. De skal ha vellykkede karrierer, holde seg «unge», og, ikke minst, være gode foreldre. Hvordan påvirkes ungdommene av det opplevde presset på foreldrene? En hypotese er at foreldre sender to forskjellige budskap til barna sine:

Mange formidler at det viktigste ikke er å være flink eller «fit», men å investere tid og energi i noe en interessert i. Denne holdningen formidles ofte direkte gjennom ord.

Mange foreldre strever med å leve etter denne holdningen selv. En del jobber til sent på kveld etterfulgt av trening – uten å oppleve noe særlig glede av det. Noen foreldre kan dermed formidle noe ganske annet gjennom sin atferd enn gjennom sine ord.

En mulig konsekvens er trolig forvirring. Hvis det er slik at foreldrenes handling har større innflytelse enn deres ord, og mange foreldre selv er fanget av prestasjonsjaget, er det rimelig å anta at mange ungdommer opplever et budskap hjemmefra om at gode prestasjoner tross alt er viktigere enn trivsel og glede.

Å se foreldre lykkes med å prioritere kan motivere ungdommene til å foreta egne prioriteringer – men det forutsetter at ungdommene også legger merke til de positive virkningene av foreldrenes valg. De positive følgene av å prioritere bort eller ned kan tenkes å være vanskelige å legge merke til. Det handler om å få øye på gevinsten av å «yte mindre» – noe prioriteringer ofte innebærer.

For at ungdom lettere skal få øye på de positive følgene av å nedprioritere noe, bør foreldrene aktivt holder fram gevinsten. Det kan for eksempel være ved å formidle noe lignende som: «Jeg valgte å reise hjem fra jobb framfor å jobbe overtid. Det valgte jeg for å få mer tid med dere, familien. Og det er verdifullt for meg.»

Poenget her er verken å moralisere eller råde foreldre eller ungdommer fra å forsøke å oppnå målene sine. Budskapet er heller ikke at flinkhet og pliktoppfyllenhet er uønsket. Flinkhet og pliktoppfyllenhet driver gjerne den enkeltes og samfunnets utvikling framover. Problemet oppstår når det blir for mye pliktoppfyllenhet og for sterkt fokus på å være flink – når det går på bekostning av noe annet, ikke minst ungdommens interesse, glede og helse. Gode resultater og positiv tilbakemelding betyr lite hvis prisen de må betale, er deres egen psykiske helse og livskvalitet. For ytre mestring avspeiler ikke nødvendigvis indre trivsel.

Linn Rødevand - Psykolog

Hele kommentaren til Linn Rødevand ble først publisert på psykologisk.no

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Nordre Aker Budstikke: Hold deg oppdatert med vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Annonse
Se bildet større

Psykolog Linn Rødevand ber forledrene lære barna å prioritere. FOTO: PRIVAT

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!