Tallenes magi og barns oppvekstvilkår

Et brev med den uskyldig overskriften "Forhåndsvarsel - skoletilhørighet", har snudd opp ned på vår tilværelse de siste ukene. Skolen flere av våre ba...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.04.2008 kl 14:55

Et brev med den uskyldig overskriften "Forhåndsvarsel - skoletilhørighet", har snudd opp ned på vår tilværelse de siste ukene. Skolen flere av våre barn skal til, er en vi aldri har hørt nevnt i skoledebattene som har foregått i nærmiljøet. Dette har medført mye usikkerhet og unødvendig bekymring. Gjennom de siste ukers hendelser har jeg satt meg inn i et forvaltningsregime som mildt sagt har forundret meg, og skuffelsen er stor over at jeg ikke en eneste gang i alle de møter og samtaler jeg har gjennomført har fått følelsen av det er barnas interesser og behov som står i sentrum. Siste ukes undersøkelser gjør at jeg heller ikke tror jeg kan påvirke utfallet av "forhåndsvarslet".

Da blir tallenes magi det tellende. Kjell Rickard Andresen uttalelse " Ingen kunne forutse den befolkningsveksten vi har hatt de siste årene" er en sannhet med modifikasjoner. Grunnskolens innformasjonssystem viser enkelt at det i august 2001 startet 239 barn på barneskolene som sogner til Engebråten og nå er det 237 elever som skal starte på Engebråten. Hvordan kan man da i mars 2008 late som det er et problem at Engebråten skole er full og ikke bygd for elevantallet?

Slik man har organisert arbeidet rundt skoletilhørighet og fordeling, starter ikke fordelingsprosessen før i februar - da sier det seg selv at eventuelle tiltak og kapasitetsøkninger i beste fall blir tilfeldige og ute av stand til å ivareta de enkleste av barns behov, å opprettholde en stabilitet i vennskap og omgangskrets.

Vi skal ikke lengre tilhøre den bydelen vi bor i, bydelen jeg har brukt uendelig mange timer som trener for både håndball, fotball og som foreldrekontakt. Mitt barn skal nå trekkes mot sentrum og for tredje gang splittes fra venner. Vi som foreldre skal inn i en ny bydel og sikkerhetsnettet som er skapt gjennom årene på barneskolen skal brytes når tenåringene virkelig hadde trengt det.

I alle ledd jeg har kontaktet, møter jeg beklagelser over situasjonene og informasjon om hvilket ansvar hver enkel har, eller helst ikke har. I all min søken har jeg ikke greid å finne hvem som sitter med helhet og ansvaret for at kabalen går opp på en måte som ikke bare involverer geografi og matematikk. Jeg må da rette følgende spørsmål til den som har ansvaret. Bård Folke Fredriksen, hva gjøres for at elevenes beste ivaretaes i dagens prosess for skoletilhørighet, for det handler vel om litt mer enn matematikk og geografi?

Grethe Bergly

Forelder Disen skole

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!