Julenovelle:

«Tango for to»

«Tango for to»

Sigmund Hov Moen har skrevet mininovellen med utgangspunkt i Argentinas historie. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Sigmund Hov Moen er bosatt på Kjelsås, er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og tidligere medlem av bydelsutvalget. Han tilbringer julen i Buenos Aires, og har sendt oss denne mininovellen fra Argentina.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.12.2015 kl 12:15

Det måtte gå slik!

Jeg kjente det allerede under frokosten da dagsprogrammet ble lagt opp. Og følelsen tiltok under spaserturen mot adressen Lafinur 2988, C1425FAB CABA i Buenos Aires. Eva Duarte Peron møter oss allerede i døra. Som om hun hadde ventet på oss?

Jeg kjenner igjen følelsen fra 2. juledagsfesten på Glåmos i Sør-Trøndelag i hine hårde dage. Den betagende skjønne frk. Ormhaug satt på benken rett nedafor scenen der bandet spilte; kjæresten trakterte gitaren i beste Elvis-stil. Den uoppnåelige «Dama til musikken»!

Jeg er blitt noen-og-femti år eldre og muligens en tanke mer dreven?

I den neste timen følger jeg Eva Duarte fra rom til rom i det flotte museet. Deler hennes drømmer og opplevelser i barneårene.

Se bildet større

Madonna spilte rollen som Eva Perón i «Evita» fra 1996.

Mora som ble alene med mange barn da faren drog hjem til sin opprinnelige familie. Opplever hennes første møter med kamera og medier. Studerer hennes kjoler og øvrige garderobe. Blir vitne til møtet med hennes livs kjærlighet, Juan Peron. Ser hvordan hun blir dratt nærmere og nærmere maktens tinder i Argentina.

Hører hennes første tale til det argentinske folket. Opplever massenes sanseløse begeistring. Får innblikk i parets storstilte program for reformering av det argentinske samfunn. Hører hennes tale der hun forteller at hun er blitt sjuk….Hun er så vidt fyllt 30.

Vi er kommet opp i 4.etasje da det skjer. Ved en monter der et par av hennes høyhelte og bra «utmaja» sko står utstilt. Jeg kjenner brått kroppen hennes mot min, hører stemmen hennes hviske «Por favor, unamene Evita», vær så snill kall med Evita, lille Eva. Akkurat da forsvinner nåtida ut av rommet.

Jeg har fulgt med på NRKs uhyre interessante programserie om Einstein og relativitetsteorien denne høsten. Og har hatt visse problemer med å skjønne essensen. Helt til nå.

Jeg tørker vekk en tåre fra hennes kinn i det mødrene med hvite hodesjal toger inn på plassen for å protestere mot sine sønners forsvinning under militærdiktaturet

Tid er avhengig av gravitasjon, og gravitasjon er et merkelig fenomen. Blir gravitasjonen sterk nok opphører tida å eksistere. Du flyter vekk og kan bli dratt mot, og inn i svarte hull.

Det ble en helt overjordisk opplevelse for oss begge. Vi suges vekk fra Lafinur-gata, løftes opp og ser byen fra lufta. Opplever Evitas tale til folket fra balkongen på Plaza de Mayo’s mest berømte bygning, Casa Rosada. Og noen år senere artisten Madonna’s sang «Don’t cry for me Argentina» i filmen Evita. Jeg tørker vekk en tåre fra hennes kinn i det mødrene med hvite hodesjal toger inn på plassen for å protestere mot sine sønners forsvinning under militærdiktaturet.

Og jeg sier ja da hun byr opp til dans. Vi svever inn i tangoen. Danseskolens abrazzo cerrado, embrace, volcada, pareja tomada, disociar, cadencia, cunita, carpa… blir til livsbejaende bevegelser.

Like behendig som hennes vidgjetne landsmann Juan Fangio en gang rattet sin Formel-1 bil rundt på tyskerens Nurburgring og italienernes Monza, fører hun meg opp foran gjengen av argentinske mesterdansere. Miriam Larici , Leonardo Barrionuevo, Javier Rodriguez, Geraldine Royas, Nathalia Hills og Gabriel Misse, argentinernes svar på Northug og Svindal, står alle måpende og småfornærmet ringside, og føler seg sikkert som inverse utgaver av Prøysens Gunnar på Mo.

Jeg, på min side, ser på dem fra min høye hest og sier ordløst; det var meg a Evita tok med seg i tango for to.

10 minutter senere befinner jeg meg ute på gata og lurer på hva som har hendt. Fasinasjon slipper etter hvert taket. Jeg leser for sikkerhets skyld Wikipedias artikkel om Evita, som i følge leksikonet skal ha vært en egoistisk og beregnende maktpolitiker. Akkurat da nekter jeg å tro det. Jeg sier takk til henne, takk til Prøysen, takk til Einstein og takk til Argentina.

Og naturligvis tilslutt til dere hjemme i Norge; takk for dansen!

God Jul!
Sigm i Argentina


Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!