– To gretne gamle damer tok nesten livet av syvåringens idrettsglede

– To gretne gamle damer tok nesten livet av syvåringens idrettsglede

Magnus var på tur med mamma rundt Sognsvann. FOTO: Kari Flottorp Lingsom

– I mitt hode er det stor forskjell på et barn på sykkel, i vanlige klær og i lavere fart, og en merkejagende Birken-mosjonist på ivrig treningstur i Nordmarka!

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.07.2017 kl 08:37

Kari Flottorp Lingsom er blogger, triatlon-utøver og tidligere svømmer. Torsdag var hun på tur rundt Sognsvann med sønnen, og forteller om en lite hyggelig opplevelse på turen.

Jeg liker å se Magnus på tur, med et stort smil rundt munnen og en indre glede over å få nyte naturen og bruke kroppen.

Hjertet sank langt ned i magen da jeg møtte Magnus skjelvende av frykt og oppløst i tårer på en av våre runder rundt Sognsvann i formiddag. Han hadde kommet 100 meter foran meg i løypa og var ute av syne en liten stund.

Jeg trodde først han hadde falt og slått seg, men der tok jeg feil. Han hadde blitt stoppet av to gretne, gamle damer som på svært ublidt vis hadde fortalt ham at sykling var strengt forbudt rundt vannet.

Det tok lang tid å roe ham etterpå, og en liten stund lurte jeg på om det noen gang ville være mulig å få ham med på tur igjen. Han var knust og redd, og jeg skulle gjerne tatt en alvorsprat med disse gråhårede vesenene som på død og liv skulle ødelegge idrettsgleden hans i dag.

Men Magnus var altfor redd til at jeg fikk stoppe da vi passerte dem igjen en halvtime senere. Og hørte dem gjorde vi uansett. Joda, vi var visst både egoistiske og uforskammede, måtte vi vite.

Nå skal det sies at den ansvarlige voksenpersonen i dette tilfellet, altså meg, er fullt klar over at det er sykling forbudt i deler av løypa rundt Sognsvann. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg trodde dette gjaldt for voksne syklister på treningstur, ikke for syvåringer (eller andre barn) som bruker sykkelen i gang- og joggefart.

Magnus har syklet rundt vannet siden han startet å bruke løpesykkel som toåring, og vi har aldri mottatt noen annen form for tilbakemelding enn oppmuntrende heiarop og beundrende blikk.

I mitt hode er det stor forskjell på et barn på sykkel, i vanlige klær og i lavere fart enn mange løper – og en merkejagende Birkenmosjonist på ivrig treningstur i Nordmarka. Og om det så skulle være så ille at en syvåring sykler langs vannet, så ta det i det minste opp med barnets foresatte – ikke skjell ut et barn som koser seg i naturen! Det må jo være lov å bruke hodet, selv i marka?

Det skjærer meg langt inn i hjertet at det ikke skal være mulig å bruke skjønn når man ferdes i naturen, selv på populære områder som Sognsvann. Det må være mulig å se forskjell på et barn som koser seg på tur, og en syklist på trening?

Kan det være så innmari vanskelig å se at syvåringen sykler sakte, tar hensyn og gjerne stopper ved den minste usikkerhet rundt hvilket veivalg han skal ta? At han sykler ved siden av sin løpende mor, prater som en foss og smiler fra øre til øre?

Heldigvis for meg og Magnus så møtte vi ganske mange andre mennesker rundt Sognsvann i dag også, selv om det absolutt var en rolig dag der ute i og med at solen glimret med sitt fravær. Vi så gamle menn med staver, en krokrygget mann med stokk, folk med hunder, treningsglade mosjonister i ivrig driv, familier med barnevogn og andre på rolig skravletur.

Felles for dem alle var at de lyste opp og smilte da Magnus og jeg kom mot dem. Noen av dem heiet og hilste svært hyggelig da vi passerte. Andre mente at mor måtte få opp farten for å holde følge, sagt med et stort glimt i øyet. Nettopp slik barn på tur bør møtes, enten de er syklende, gående eller løpende. La dem få oppmuntrende tilrop!

Det spørs om jeg får med meg Magnus rundt vannet ved en senere anledning. Men jeg krysser fingrene for at det går. Og om du er uenig i valget mitt om å la ham sykle ved siden av, gi meg gjerne beskjed. Men ikke skjell ut guttungen min!

Kari Flottorp Lingsom
Idrettsutøver og blogger

Her kan du lese mer fra Kari og bloggen.

LES OGSÅ:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse