Tragedien Sørbråten

Etter å ha vært ute av politikken i noen år ble jeg forbauset å lese at saken om Sørbråten ruller videre. Jeg trodde at da byutviklingskomiteen ved No...

Tekst:

Publisert:

Etter å ha vært ute av politikken i noen år ble jeg forbauset å lese at saken om Sørbråten ruller videre. Jeg trodde at da byutviklingskomiteen ved Norengren overtok saken, så skulle alt være i sin skjønneste orden. Jeg trodde at kommunen ville ta til fornuft og fatte en endelig politisk avgjørelse slik at Sørbråtensaken kunne bli avgjort for all evighet til alles beste. Men, hvor feil kan man ta. Saken ble oversent Plan- og bygningsetaten.

Som bydelsutvalgsleder satte jeg meg grundig inn i sakskomplekset. Snakket med folk om Sørbråten, i Maridalen og andre for å få tak i problemstillingen. Jeg kunne konkludere med at det var tre faktorer som var avgjørende for at Sørbråtensaken fikk flyte.

Den ene er byråkratiet i Oslo kommune. Når en av hytteeierne sente byggesøknad til kommunen gikk den på rundgang i de kommunale kontorer med nei fra kontor til kontor og alle skyldte på Maridalsvannet og drikkevannsforurensning.

Den andre faktoren var den tilfeldighet som i sin tid ble utvist fra Oslo kommunes side ved at enkelte hytter fikk helårsstatus og andre fikk hyttestatus. En av de fastboende ringte meg å ba om et møte. Under møtet ble man meget fortørnet over å høre at mitt standpunkt var at jeg ønsket en politisk avgjørelse fra kommunens side som likestilte alle eiendomsbesiddere på Sørbråten. Han truet med at han ville samle underskrifter fra alle de fastboendes side om at de ikke ønsket en slik avgjørelse.

Den tredje faktoren er misunnelsesmomentet. Tenk, sier man i Maridalen, hva som kommer til å skje hvis hyttene får status som helårsbolig. Tomteprisene vil stige i været og hytteeierne blir millionærer over natten.

Når kommunen i alle år skylder på hensynet til drikkevannskvaliteten og faren for forurensning av Maridalsvannet, må man bare lure på om det sitter kvalifiserte folk i kommunen til å uttale seg om dette. Jeg tok derfor opp dette spørsmålet med en av kommuneingeniørene langs Glommavassdraget. Han måtte bare smile: "Kloring i seg selv er nok til å ta livet av mikroorganismer i drikkevannet. Vi som tar vann fra Glomma, som i seg selv er en opptakselv for alt avvann i Lågen- og Glommavassdraget, fullrenser dette og gjør det om til det beste drikkevann".

Oslo kommune er pålagt å bedre drikkevannskvaliteten av vann fra Maridalsvannet, da det allerede er for dårlig. Derfor Oset rensestasjon. Oslo kommune kan derfor ikke lenger skyte seg inn under hensynet til drikkevannskvaliteten ved å nekte hytteeierne på Sørbråten å få status som helårsbeboere.

Under behandlingen av Sørbråtensakene og andre byggesaker i Maridalen i bydelsutvalget fremgikk det klare politiske standpunkt at de sosialistiske partiene i bydelsutvalget ikke ville ha nye fastboende til Maridalen, mens Høyre og Fremskrittspartiet så mer pragmatisk på dette. Som følge av dette ble det nokså snart klart at bydelsutvalget ville bli et av kommunens mange høringsinstanser, som sluttet seg til kretsen av kontorer med status som: ta den ring og la den vandre. Bydelen betakket seg derfor for å få flere byggesaker om Maridalen i hendene.

Det neste spørsmålet er hva med de 20-30 allerede helårsboende hytteeierne på Sørbråten? Skal de kastet ut? Tør kommunen i så fall ta belastningen ved å sende politiet dit opp å bære folk ut på veien og å låse hyttedørene deres? Hvor skal de så gjøres av? Sendes på hospits for kommunens regning?

En bønn til Oslo kommune! Ta til fornuft, skjær gjennom og avslutt Sørbråtensaken ved å fatte et politisk vedtak som går ut på at alle bebygde eiendommer på Sørbråten får helårsboligstatus.

Bjørn J. Rosenberger,

tidligere bydelsutvalgsleder (H)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!