Tragisk ansvars- fraskrivelse

I likhet med resten av Norge har vi med stigende uro fulgt politiet og helsevesenets forsøk på å renvaske seg etter at Ali Haji Mohamed Farah ble ette...

Tekst:

Publisert:

I likhet med resten av Norge har vi med stigende uro fulgt politiet og helsevesenets forsøk på å renvaske seg etter at Ali Haji Mohamed Farah ble etterlatt hardt skadd i Sofienbergparken. Vi er dessverre ikke i tvil om at saken kun ville vært en notis i politiloggen, hadde det ikke vært for at en rekke etnisk norske vitner, hvorav flere helsearbeidere, som var i Sofienbergparken. Dermed har vi fått rullet ut hendelsesforløpet i detalj. Alle har nå fått med seg at politiet nærmest fikk servert en gjerningsmann uten å pågripe ham og vi vet at politiet på stedet ikke tilbød offeret transport. Det er alvorlig og tragisk.

Enda verre er det at ambulansefolkene som kom til stedet istedenfor å gi behandling og transport til sykehus, leverte en tirade med skjellsord før de overlot offeret til sin egen skjebne. Vi må spørre oss om ikke mannen ville kommet raskere til behandling om politi og ambulanse hadde holdt seg vekk. Det er dypt tragisk.

Men det er ikke hva som skjedde i parken som er mest skremmende. Forfatter Anne Holt skrev sist fredag: "Det verste med den mye omtalte voldsepisoden i Sofienbergparken sist mandag er ikke ambulansepersonellets oppførsel ved å la en hardt skadet mann ligge igjen i gresset med avskjedshilsenen. Det er sykehusledelsens oppførsel i etterkant av den tragiske hendelsen som burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss alle."

Det er vanskelig å være uenig med henne så langt. Det er heller ikke vanskelig å følge hennes tankebaner når hun sier at holdningene som har kommet til uttrykk fra seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss og direktør Arild Østergaard ved prehospital divisjon, "grovt diskvalifiserer dem fra å inneha sine stillinger".

De første dagene etter hendelsen, mens sykehusdirektør Tove Strand var på ferie, leverte de to lederne et forsvar av egne medarbeidere og egen virksomhet som overhodet ikke var egnet til å skape tillit. Politi og sykehus skyldte på hverandre, mens det for alle andre var åpenbart at ingen av dem hadde gjort jobben. Like åpenbart mener vi det er at hudfarge var en avgjørende faktor for hele hendelsesforløpet. Det må ledelsen ved Ullevål sykehus ta innover seg og forholde seg til. Vi tror ikke noens avgang vil endre disse holdningene som nå er kommet til overflaten. Problemet må stikke svært dypt når ledelsen ved Ullevål sykehus trodde det var greit å fortelle offentligheten at prosedyrene ble fulgt, og at det eneste beklagelige var "uhensiktsmessig språkbruk".

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!