ANNONSE
Annonse

– Ulvenes triste skjebnetimer

Arnodd Håpnes. Foto: NATURVERNFORBUNDET

KOMMENTAR: – Naturvernforbundet er opprørt over denne absurde og svært triste nedskytingen. Ulvene som nå jaktes og skytes av jegere med firehjulstrekkere, moderne kommunikasjon og manngarder, har knapt nok tatt en eneste sau eller tamrein de siste årene.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.01.2018 kl 17:15

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE
Annonse

Akkurat nå er enda flere ulver fra to forskjellige ulvefamilier i Hedmark skutt. Vi er vitne til en massiv nedskyting av ulv i norsk natur. Nedskytingen har historiske dimensjoner, og minner om rovdyrbekjempelsen som ble igangsatt på feilaktig kunnskapsgrunnlag for 150 år siden. Naturvernforbundet er opprørt over denne absurde og svært triste nedskytingen av en art som er på utryddelsens rand. Ulven har vært fredet i over 40 år og er definert som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter.

Vi har en Klima- og miljøminister som godkjenner at 42 ulver av en knøttliten bestand på 51-56 helnorske dyr skal skytes. Siste året har vi allerede skutt 18. Vidar Helgesen har lett med lys og lykt for å gi seg selv ryggdekning for masseslakt av vår aller mest trua dyreart. Alt for å tekkes en liten gruppe med sterke ulvemotstandere.

Ulvene som nå jaktes og skytes av omkring 150 jegere med firehjulstrekkere, moderne kommunikasjon og manngarder har knapt nok tatt en eneste sau eller tamrein de siste årene. Derfor er ikke jakta skadeforebyggende for å kunne redde sau eller tamrein fra å bli drept av ulv.

Ulvene skytes bare fordi noen få krever at arten nærmest skal fjernes fra naturen. Og derfor må Helgesen vise til hvor mange ulver som lever i Sverige for å godtgjøre at Norge skal skyte 42 dyr. Dette er en praksis som ikke finnes i noen annen artsforvaltning verken i Norge eller i andre land.

Det er rett og slett IKKE sånn man forvalter arter! Vinterens massive nedskyting kan gi ulvebestanden en svært kritisk knekk og vi er i framtiden helt avhengige av at det kommer mange nye svenske ulver som etablerer seg i Norge. Hva om Sverige hadde gjort som oss og skutt nesten 90 % av alle helsvenske ulver? Hva hadde da skjedd med den totale sør-skandinaviske bestanden?

Med fjellrev gjør vi det stikk motsatte, bruker millioner av kroner årlig på å forsøke å redde arten. Vi avler den opp i fangenskap, setter den ut i norske fjellområder, støttefôrer den med pellets, lager kunstige hi og skyter rødrever som kan spise fjellrevunger.

Fjellreven er, som ulven, kritisk truet i Norge, men de står ikke på den internasjonale rødlisten fordi artene har gode bestander andre steder i verden. Likevel har norske myndigheter som mål å bygge opp levedyktig fjellrevbestand i Norge fordi vi har et selvstendig ansvar for arten. Myndighetenes forvaltningsmål for ulven er å skyte ned bestanden dramatisk og langt under det fagfolk definerer som levedyktig nivå i samsvar med norsk lov.

Det er et trist kapittel i norsk naturforvaltnings historie som politikere, myndigheter og jegere nå er i ferd med å gjennomføre. Det handler ikke om å redde sauer fra å bli tatt av rovdyr. Det handler om å tilfredsstille en liten pressgruppe av svært sterke krefter, som ønsker å så godt som utrydde en art fra norsk natur. Fordi ulvene spiser elg, slik at det blir noen færre elger å skyte neste år. På tross av at vi har en ekstremt og kunstig høy elgbestand, så høy at den faktisk truer deler av det biologiske mangfoldet i norske skoger!

Ulvesona, der ulvene skal få lov til å stifte familie og yngle, utgjør 5 % av vårt landareal. I 95 % av landet vårt blir som regel alle ulver skutt så snart de setter poten sin utenfor ulvesona. Inntil nå, fordi nå skytes også to av familiene som lever delvis inne i ulvesona.

Det er en skammelig nedskyting av Norges mest truede pattedyr som foregår i snøtunge Hedmarkskoger, der alle dyr og fugler har mer enn nok med å overleve en streng vinter. Nå jages dyrene i dypsnøen, noen skytes og ulvefamiliene splittes opp. Stress og ekstremt energiforbruk utmatter dyrene.

Vi er fattige som ikke kan tolerere noen titalls ulver i naturen. Selvsagt må enkeltulver som gjør stor, akutt skade på sau og tamrein kunne skytes og det gjøres. Og selvsagt skal samfunnet hjelpe sauebønder og tamreineiere til å holde dyra sine i live.

Det er gjort investeringer for mange millioner kroner til rovdyrsikre gjerder og andre tiltak i ulvesona. Det hindrer de mange tusen sauene der mot å bli tatt av ulv. Likevel skal ulvene nå skytes, og dette er en svært trist naturpolitikk som forhåpentligvis nå har nådd sitt bunn-nivå.

Ulven hører til i vår natur. Den har vært her i årtusener og selv etter en intens periode med utryddingspolitikk har vi de siste tiårene sakte fått reetablert både ulven og fjellreven. Dette artsmangfoldet bidrar til å gjøre naturen mer intakt og velfungerende og beriker oss med opplevelser.

Arnodd Håpnes, (Kjelsås) fagleder og biolog, Naturvernforbundet

LES OGSÅ: Se video: Er det Bambi på glattisen? Neida, her sklir elgen på rumpa over Maridalsveien

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.