Var alt så mye bedre før?

Avviklingen av helsevernet for psykisk utviklingshemmede får skylden for mye. De fleste snakker om de som flyttet ut av institusjonene og over til en...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.01.2009 kl 15:40

Avviklingen av helsevernet for psykisk utviklingshemmede får skylden for mye.

De fleste snakker om de som flyttet ut av institusjonene og over til en kommunal omsorg. Dette var bare 1/3 av de som var registrert som psykisk utviklingshemmede i 1990. Mange av dem ble boende i den kommunen institusjonen lå og Oslo er vel den kommunen som der flest av de tidligere institusjonsbeboerne valgte å bli boende i en annen kommune.

Det vi hører mindre om er reformens målsetting om å bygge opp et bedre tilbud til de 2/3 som bodde i kommunene med et svært mangelfullt tilbud. Kommunene har bygd opp tilbud, men det er langt igjen før mennesker med utviklingshemning har levekår opp mot det de fleste i befolkningen har. Målsettingen med avviklingsloven (avviklingen av HVPU) og formålet med dagens sosialtjenestelov er å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Bydelene i Oslo og mange norske kommuner har langt igjen før de har oppfylt dette formålet. Vilje til prioritering og kompetanse er viktige stikkord dersom levekårene for mennesker med utviklingshemming skal bedres.

Transport til fritidsaktiviteter er en barriere mange møter for å kunne delta aktivt i ulike aktiviteter. En mer fleksibilitet bruk av bydelsbussene kunne bøte på dette problemet. Svaret trenger ikke å være at sjåførene må jobbe overtid, men kanskje de bør jobbe turnus? Min oppfordring er å ta i bruk fantasien, finn gode løsninger i fellesskap.

Helene Holand

Forbundsleder

Norsk forbund for funksjonshemmede (NFU)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!