Sjakk – Et av verdens eldste spill

SJAKKFEBER: Interessen for sjakk har eksplodert i Norge de siste årene. Mye takket være verdensmester Magnus Carlsen.
Foto: Sjakk: Karl Andreas Kjelstrup. Magnus Carlsen: Autopilot, Creative Commons-lisensiert

I de siste par årene har interessen for sjakk eksplodert i Norge. Magnus Carlsen fra Norge har blitt verdensmester og noen av de største TV-kanalene i landet har hatt timevis med direkte sendinger fra turneringene han har vært med i.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

De fleste har vel hørt om sjakk, men vet ikke så mye om spillet.

Et gammelt spill

Sjakk er et av eldste brettspillene som finnes. Det er fortsatt usikkert om nøyaktig hvor og når spillet har sin opprinnelse, men de fleste forskere mener at de første versjonene oppsto i India eller Persia ca. år 500-600 etter vår tidsregning.

De første utgavene var annerledes enn det spillet vi kjenner i dag, men prinsippet har alltid vært det samme: To spillere kjemper om å sette motstanderens konge sjakkmatt, det vil si at kongen ikke har noen lovlige trekk. Spillet har utviklet seg i løpet i alle disse årene og fikk de reglene (se Norges Sjakkforbund) vi kjenner i dag rundt 1500-tallet i Europa, antakelig i Spania.

Økende popularitet

Sjakk er et av verdens mest populære spill. I dag antas det at 8-10 prosent av verdens befolkning regelmessig spiller sjakk.

De landene der hvor sjakk regnes som mest populært er Russland og India. I Sør-India er sjakk til og med et eget fag på skolen og hver 3. inder spiller sjakk minst en gang i uken.

I Norge har interessen for sjakk økt veldig etter at Magnus Carlsen ble verdensmester i Chennai i India i 2013. Under verdensmesterskapet ble partiene overført til de norske tv-stuene. Etter dette har alle turneringene som Magnus Carlsen deltatt i blitt overført på Tv med stor suksess.

LES OGSÅ: Korsvoll og Nordberg til topps i sjakk-NM for skolelag

Mulighetenes spill

Sjakk er et unikt spill. Det er det spillet med klart flest mulige hendelser. Et bilde på det er at etter 4 trekk er det over 318 milliarder mulige trekk, som Arne Scheie sa i en NRK-reportasje.

Det er ingen tilfeldigheter, men en kamp hjerne mot hjerne. Dette gjør at det er ekstra surt å tape. Spesielt etter å ha spilt i nærmere 6 timer. Siden det er et spill der hvor man må tenke logisk, være strategisk og tenke taktisk, tiltrekker det seg ofte mennesker som er glad i matematikk og strategispill.

Sjakkcomputere er blitt mer og mer vanlige de siste årene etter som vi har fått kraftigere og kraftigere datamaskiner. Computerne er programmert slik at de kan regne ut mange trekk framover og si hvilket trekk som mest sannsynlig er best. Derfor brukes de i Tv-sendingene som sender kamper. Da kan TV-seeren se hvordan det ligger an i partiet uten å nødvendigvis være god.

Noen av verdens beste sjakkspillere har fått prøve seg mot en slik maskin og måtte ha gitt tapt. Selv om det nå høres ut som sjakkcomputere er uovervinnelige, regner de en sjelden gang feil.

Er sjakk idrett?

Et tema som er mye diskutert i Norge er om sjakk kan kalles idrett. Mange mener at sjakk ikke er en stor nok fysisk påkjenning til å være en idrett. De som er uenige sier at man må trene og være i god fysisk form for å klare å gjennomføre flere turneringer som kan vare i flere uker, og hvor hvert parti kan vare i timesvis.

Sjakk er ikke en del av idrettsforbundet, men er med på Idrettsgallaen og regnes også som sport av IOC, som arrangerer OL.

Selv om sjakk ikke krever god fysisk form for hobbyspillere, har det andre gode effekter for kroppen.

«Sjakk er medisin for hjernen», hevder forskere ved Albert Einstein College of Medicine i USA. De mener det kan forebygge Alzheimers, øke kreativiteten, øke leseferdigheter og styrke konsentrasjonen. For barn kan det ha en positiv effekt i forbindelse med skolearbeid.

Selv om sjakk er et gammelt spill og har blitt studert i hundrevis av år, er det fortsatt mye vi ikke vet om alle mulighetene som skjuler seg inne i spillet. Antallet mennesker som spiller sjakk over hele verden fortsetter å øke, og ingenting tyder på at det vil stoppe.

Les mer fra elevene ved Morellbakken skole i Morellbakken Budstikke!

LES NYHETER FRA NORDRE AKER BUDSTIKKE!

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...